Innvandrere vil bli ingeniører

Nesten 40 prosent av innvandrerungdommene med ikke-vestlig bakgrunn som begynte på høyere utdanning i 1997 og 1998, valgte å studere tekniske og naturvitenskapelige fag.

Andelen er dobbelt så høy som blant elevene som ikke hadde innvandrerbakgrunn, de såkalte majoritetsungdommene. Dette går fram av en undersøkelse fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu), på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Forsker Vibeke Opheim har sammen med kollega Liv Anne Støren kartlagt hva elever som fullførte videregående skole våren 1997, og som begynte på høyere utdanning, valgte å studere.

Ikke overrasket

38,4 prosent av elevene med første eller annen generasjons ikke-vestlig innvandrerbakgrunn valgte naturvitenskap og teknikk. Bare 20,5 prosent av majoritetsungdommene valgte det samme.

– Resultatet er ikke spesielt overraskende. Tidligere studier dokumenterer samme tendens, forteller Vibeke Opheim.

Majoritetsungdommene foretrakk på sin side undervisningsfag i langt større grad enn ungdom med bakgrunn fra Asia og Afrika. Innvandrere fra vestlige land er ikke i like stor grad interessert i teknologi.

Språkbarrierer?

Språklige hindringer er en mulig forklaring. Naturvitenskapelige og tekniske utdanninger bygger på mer ikke-språklig kunnskap, som eksempelvis formler, enn for eksempel lærerutdanning med mye språklig og kulturbetinget kommunikasjon.

– En annen forklaring kan være at ungdom med minoritetsbakgrunn ønsker å utdanne seg innen fagområder som kvalifiserer til jobb i utlandet.

Opheim antyder videre at begrenset kunnskap om det norske utdanningssystemet, kan peke mot valg av tradisjonelt anerkjente utdanninger.

– Ingeniørutdanning er godt kjent og har relativt høy status i samfunnet.

Rapporten viser ellers at innvandrerungdom foretrekker universitet framfor høyskole. Nifu-forskerne har i denne studien ikke fokusert årsakene til valgene.