Seniorforsker Simon Ballance ved Nofima, her med en sjøpølse fra Drøbak Akvarium, advarer norske bedrifter om at prosedyrer for godkjenning kan være kostbare og tidkrevende før "ny mat" kan omsettes. Asiater elsker sjøpølse, men i EU er det (ennå) ikke tillatt omsatt.
Seniorforsker Simon Ballance ved Nofima, her med en sjøpølse fra Drøbak Akvarium, advarer norske bedrifter om at prosedyrer for godkjenning kan være kostbare og tidkrevende før "ny mat" kan omsettes. Asiater elsker sjøpølse, men i EU er det (ennå) ikke tillatt omsatt. ( Foto: Joachim Seehusen)
EKSTRA

Nye matvarer

Innovasjon Norge gir millioner til firmaer som utvikler nye matvarer. Men matvarene kan være ulovlige

Nofima-forsker advarer gründer-bedrifter: Det kan ta flere år å få EU-godkjent råvarer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Seniorforsker Simon Ballance ved forskningsinstituttet Nofima advarer norske bedrifter, spesielt gründerbedrifter, mot å ta for lett på EUs krav knyttet til Novel Food, eller såkalt nye matvarer.

Matvarer eller ingrendienser i matvarer som ikke har vært i bruk før 15. mai 1997 krever godkjenning før de kan omsettes i EU/EØS-landene. Fra årsskiftet er direktivet skjerpet med tanke på forbrukersikkerhet.

Ukjent krav

– Mange bedrifter er ikke klar over dette. Vi blir kontaktet av gründere som ikke kjenner til kravet om godkjenning, sier Ballance.

Han forteller at prosessen kan ta flere år og at det kan koste millioner å skaffe nødvendig dokumentasjon til veie. På grunn av de omfattende prosedyrene som nå kreves, har også EU gitt beskyttelse til de som er først ute og får godkjent et nytt produkt.

– Det stemmer. Om en bedrift har fått godkjent et produkt eller en ingrediens kan det være forbudt for andre å benytte det i fem år. Det er en beskyttelse ikke ulikt det et patent gir.

Sjømat og sirkulær økonomi

Ballance ser primært to områder der dette kan by bedrifter på utfordringer. Det er nye produkter fra havet og nye produkter basert på sirkulær økonomi.

– En rekke tang- og taresorter stod ikke på listen over godkjente produkter, selv om de er kjent som fullt spiselige. Flere tang- og taresorter er nå ført inn på listen over godkjente produkter men ikke alle. Det er stor interesse i Norge for å ta havets ressurser i bruk og de som utvikler slikt må sette seg inn i direktivet.

Godkjenninger kan ikke overføres. Et eksempel er at alginat laget av Stortare er godkjent, men Stortare, eller andre ekstrakter fra planten, er ikke nødvendigvis godkjent.

Dette er også grunnen til at nye produkter basert på sirkulær økonomi ikke uten videre kan selges. Om en bedrift ser muligheter i å trekke stoffer ut av matavfall som for eksempel potetskall må de i det minste gå gjennom en grundig evaluering om godkjenningen er nødvendig, det hjelper ikke at poteter er godkjent.

Ballance forteller at det er konsulentselskaper som har spesialisert seg på dette, ikke ulikt patentkontorer som hjelper med immaterielle rettigheter.

Ingen norsk godkjenning

Mattilsynet forteller at regler knyttet til ny mat ligger i EU-forordning 2015/2283 som ble tatt inn i norsk regelverk i juli 2017. I en e-post skriver Svanhild Vaskinn, seniorrådgiver i seksjon for merking og kvalitet, at alle bedrifter som har produkter som faller inn under forordningen må søke EU sentralt om godkjenning. Lokale mattilsyn kan ikke lenger gi godkjenning, dette gjelder alle EU og EØS-land. Tidligere skulle søknader sendes til land der produktet skulle omsettes først.

– Det varierer nok hvor godt virksomhetene kjenner til dette, men det er viktig at de setter seg inn i regelverket før de starter produksjon, skriver Vaskinn.

Innovasjon Norge har, på forespørsel fra Teknisk Ukeblad, funnet frem tilsagn om støtte til bedrifter som kan komme inn under Novel Food-regelverket. Resultatet viser at i 2015 ble det gitt til sammen 7,2 millioner kroner i støtte til 10 bedrifter som jobbet med ny mat. I 2016 var støtten 3.9 millioner til 15 bedrifter.

Sjøpølse ikke godkjent

Fem bedrifter, to i 2015 og tre i 2016, jobbet med sjøpølse som er kjent som spiselig, men ikke godkjent i EU. Det er ikke kjent for Teknisk Ukeblad hvilke bedrifter dette er eller om de har kommet på banen med ferdige produkter.

Innovasjon Norge har gitt støtte til bedrifter som jobber med sjøpølse – men per i dag er det ikke tillatt å selge den som mat i EU/EØS-området. Foto: Joachim Seehusen

Ellers er det gitt støtte til åtte bedrifter som utviklet produkter av tang og tare og syv bedrifter har fått midler fra Innovasjon Norge til næringsmidler produsert fra insekter. Krill og omega 3 står også på listen over produkter som er under utvikling og som nok vil kreve godkjenning.

Klaus Bareksten, daglig leder i Drøbak Akvarium forteller at de jevnlig får forespørsler fra asiatiske restauranter om det er mulig å skaffe sjøpølse. Det er en høyt verdsatt ingrediens i enkelte asiatiske land.

– Vi har opplevd at asiatiske besøkende stikker hånden ned og forsøker å ta med seg sjøpølser. Jeg vet ikke hva de gjør med dem, men jeg tror de blir tørket før de blir brukt, sier Bareksten.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå