Ved første øyekast er PlantTecsom skapt for norske forhold. Det kunne tjene som et eksempel på hva våre politikere ønsker: En kunnskapsbasert bedrift hvor flertallet av de ansatte er direkte engasjert i forskning. Innertier.
Det er en liten bedrift som i løpet av syv år har vokst fra 14 til 57 ansatte, midt i blinken for norske forhold. Nystartete småbedrifter er hva vi vil ha. Nok en innertier.
Bioteknologi er et satsingsområde i norsk forskning. Tredje innertier.
Så kommer rosinen i pølsen: Poteten er en av bedriftens viktigste råvarer. Poteten som for mange nordmenn er nærmest like hellig som kuer er i India. Den gresk-norske legen Fedon Lindberg var frekk nok til å antyde at vi kunne spise mindre potet. Han ble øyeblikkelig vår mest utskjelte rikskjendis og et hatobjekt for offentlig ansatte ernæringseksperter og professorer. Vi har nok av poteter, og vi har et landbruk som står foran store omstillinger. Her kan vi slå to fluer i et smekk og beholde landbruk samtidig som vi dyrker frem nye avanserte bedrifter. Fjerde innertier for bioteknologisk modifisering av poteten.
Om vi summerer de kostnadene og investeringene ledelsen oppgir, og som sikkert ikke er overdrevne, blir det minst tre milliarder norske kroner. Både de ansatte og eierne tror at dette til slutt skal ende med suksess. En viss usikkerhet er det likevel knyttet til bedriften, vil de lykkes?
Er det noen som tror at det er mulig å skaffe tre milliarder kroner til en ny forskningsbasert bedrift i Norge som kanskje begynner å tjene penger om 15 år? Vi tror ikke at PlantTec hadde hatt større sjanse enn en snøball i helvete om den hadde vært norsk. Vet de hva de snakker om, alle de velmenende talsmenn for "ny kunnskapsbasert industri"? Vi frykter at de ikke gjør det. Faren er stor for at det i Norge ville blitt skivebom etter fire innertiere.
Joachim Seehusen
