ÆRVERDIG: Teknas Osloavdeling har kontorer i Ingeniørenes Hus, der også Teknisk Ukeblad holdt til i mange år, fram til 1998. (Bilde: Tore Stensvold)
VIKA: Ingeniørenes Hus har UD som nabo til venstre. Eies av Teknas Oslo-avdeling. (Bilde: Tore Stensvold)
MODERNE: Inngangspartiet til Ingeniørenes hus ser ikke så gammelt ut. Bak fasaden er det verre, slår Rune Rødsten (t.v) og Petter Rødsten, som utfører vaktmestertjenester for huset. (Bilde: Tore Stensvold)
BYGGEPLASS: Her blir det byggeplass fra slutten av neste år eller i 2011, slår vaktmesterne Petter Rødsten (t.v) og Rune Rødsten. (Bilde: Tore Stensvold)
PAPIRJAKT: Petter Rødsten (t.v) og Rune Rødsten leter høyt og lavt for å finne tegninger fra byggetida. (Bilde: Tore Stensvold)
ENRGISLUK: Petter Rødsten (t.v) og Rune Rødsten sliter med å holde bygget fra 1932 varmt på kalde dager. Mange av vinduene er enkle og isolasjonen så som så. (Bilde: Tore Stensvold)
Ingeniørenes Hus ble bygget ferdig til 1. januar 1932. Nå er det satt på Byantikvarens Gul liste over bevaringsverdige bygninger. (Bilde: Tore Stensvold)

Ingeniørene får helt nytt hus

  • Bygg

Høyborg

*Ingeniørenes Hus ble – som navnet tilsier – ført opp i 10 etasjer og som hjem for daværende Norske sivilingeniørers forening (NIF). Planlegging av bygget startet i 1918 og sto ferdig i 1932.

*NIF, som byttet navn til Tekna i 2004, har vokst ut av lokalene og flyttet hovedadministrasjonen inn i nabobygget i Dronning Mauds gate. Teknas Oslo-avdeling holder imidlertid fortet, men leier også ut til andre.

*En viktig del av huset beslaglegges av et møte- og konferansesenter med restaurantdrift. Mest eksotisk leietaker er Den afghanske ambassade.

Det blir ikke lett å pusse opp ærverdige Ingeniørenes Hus.

Byantikvaren har satt Norges første og største funkis kontorbygg på Gul liste. Det setter visse begrensninger.

Omfattende

Bygget skriker etter modernisering, skal vi tro Halvor Stormoen, daglig leder i Ingeniørenes Hus as.

Bygget brukes både til møter, kurs, konferanser og inneholder mange kontorer.

– Det blir en svært omfattende oppgradering av hele bygget, sier Stormoen til Teknisk Ukeblad.

Utdatert

Vaktmester gjennom en årrekke, Petter Rødsten, kan bare si seg enig.

– Dette holder ikke moderne standard, sier han.

Sønnen Rune Rødsten har så å si vokst opp i bygget og er med på å holde driften gående.

– Her er det ufattelig mye som må gjøres.

Langt fram

Moderniseringsprosjektet er helt i startfasen. Foreløpig er det engasjert en prosjektleder.

Seks arkitekter er plukket ut til å komme med ideer og skisser til hva som kan gjøres.

I løpet av våren skal en arkitekt velges ut, tekniske rådgivere engasjeres og detaljerte planer utformes.

Deretter blir moderniseringsjobben sendt ut på anbud.

– Vi ser neppe noen fysiske arbeider før mot slutten av 2010 eller begynnelsen av 2011, sier Stormoen.

Krav

Det er tre hovedgrunner til oppgraderingsbehovet:

  • De tekniske installasjonene skriker etter utskifting
  • Myndighetenes krav til universell utforming
  • Markedet og kundenes krav til faciliteter endrer seg

Energisluk

Ingeniørenes Hus sto ferdig i 1932. Etter det har det ikke blitt gjort så mye med en god del av de tekniske installasjoner i det 10 etasjer høye bygget.

I store deler av bygget er det glassfelt med enkle vinduer. Varmetapet er stort.

– Det er stort behov fore å gjøre noe med ventilasjon, isolasjon og energibruk, sier Stormoen.

Adgang for alle

Universell utforming er blant kravene som blir en utfordring. Det betyr bedre atkomst for blant annet rullestolbrukere og andre med spesielle behov. Dermed kreves ramper og heiser.

Bygget er oppført med en svært spesiell teknikk. Betongveggene er armert som flettverk, det vil si at armeringsjernet er trædd sammen i spesielle mønstre.

Skal man lage nye åpninger, må det tas spesielle forholdsregler, ellers kan vegger, og i verste fall, store deler av bygget rase sammen.





Tegninger på avveie

Alle opprinnelige tegninger ble i sin tid ble delt ut til aksjonærene i bygget.

Nå sitter slektninger av de opprinnelige aksjonærene på mange viktige brikker i tegningspuslespillet.

– Tegningene ble delt ut som en form for forsikring og bevis på eierskap i bygget, forteller Petter Rødsten.

Han er på intens jakt etter detaljtegninger.

– Det er ikke alt det finnes tegninger på heller. Mange beslutninger ble nok tatt på byggeplassen og aldri dokumentert, tror han.