%200910071150.jpg)
%200910071148.jpg)
Erfaringene med opprydding etter oljesøl i Langesund fra Full City avslører at oljevernberedskapen og utstyret er for dårlig.
Sintef samlet rundt 100 tilhørere i Oslo til et miniseminar om oljevern tirsdag. Etter trauste og solide innledninger av Havforskningsinstituttet, Kystverket og Sintef, ble det åpnet for spørsmål fra salen.
Frustrasjon
Da kom frustrasjonen over for dårlig beredskap og for dårlig utstyr til overflaten.
Både industri, oljeselskaper og miljøbevegelsen klaget over tingenes tilstand.
Visjonsmangel
Tidligere beredskapsdirektør i Kystverket, Tor Christian Sletner, var klar og tydelig: – Det mangler fullstendig visjoner for oljevernet, sa han. – Vi må ha noen visjoner å klistre opp på veggen og strekke oss mot, sa Sletner.
Han mente at vi slett ikke kan være fornøyde, selv om vi kanskje har verdens beste oljevern i dag.
– Vi må ha mye bedre oljevern. Alle land med havner og kyst vil være interessert. Her er det et kjempemarked, sa Sletner.
Les også: – Altfor få oljesøl-ulykker
Tenke nytt
Seniorrådgiver Stein Erik Sørstrøm mente det måtte et nasjonalt kraftttak til for å utvikle neste generasjon oljevernutstyr.
– Det må bevilges mer penger, sa Sørstrøm, uten å peke ut en ny og og revolusjonerende retning for oljevenrarbeidet.
Møteleder Rita Westvik fra Sintef tok opp tråden og inviterte til "å tenke utenfor boksen". Det var det få som gjorde, men flere som etterlyste.
En harmdirrende Per Haram fra Møkster Shipping var ikke nådig:
Bortkastet tur
– Jeg har reist fra Stavanger og hit for å få noen visjoner om et bedre oljevern. Det var bortkastet. Det eneste jeg får høre er at Sintef vil ha mer penger til forskning, og det er ikke akkurat noen nyhet, påpekte Haram.
Han kan ikke forstå hvorfor vi ikke kan ha et oljevern og utstyr som fungerer når vi klarer å sende mennesker til månen.
Haram lover imidlertid at Møkster Shipping jobber med et konkret nytt produkt.
– Vi skal presentere det litt senere i år, er alt han vil si nå.
Ny skipstype
Overfor Teknisk Ukeblad letter han imidlertid litt på sløret:
– Det er et skip som kan ta om bord sugebiler og utstyr som kan ta opp oljesølet mekanisk, sier han.
Skipet vil være 56 meter langt og ha påkjøringsrampe akter og lem foran. Dermed kan sugebiler kjøres om bord og skipet er såpass lite at det kan komme til i relativt trange farvann.
Holde momentum
Beredskapsdirektør Johan Marius Ly forteller at ulykker som Server og Full City utløser en umiddelbar kreativitet.
Kystverket lesses ned med alle verdens gode og mindre gode forslag til måter å fjerne oljesøl på. Noen av dem er gode, andre ikke så gode. Problemet er å sile ut det som er verdt å følge opp.
– Vi har fått et par nye ideer og innspil vi vil se nærmere på, deriblant en der nanoteknologi til strandrensk er en mulighet. Utfordringen er å holde momentum på slik kreativitet mellom ulykker, sier Ly.
Problemet for Kystverket er at alle ideene kommer midt under en aksjon som Full City. Da er det ikke tid og kapasitet til å se på og begynne å teste.
Fysiske lover
Beredskapsdirektøren måtte hele litt kaldt vann i årene på alle som hisset seg opp og ville ha raske, nye løsninger.
Kan ikke ulykken hindres, er det fysiske og kjemiske lover og begrensninger som avgjør. Når sølet skal fjernes og strender renskes, er det et samarbeid mellom håndarbeid og teknologi.
Kjemikalier må Kystverket være forsiktig med.
Skader sjøliv
– Det kan påføre naturen verre skader enn oljen, sier forsker Anders Jelmert fra Havforskningsinstituttet.
Instituttet mener det er mange hull i forskningen.
– Vi må vite mer om effekten av olje på livet i havet for å beregne og vurdere riktige tiltak, sier Jelmert.
Havforskerne må også lære mer om havstrømmer i kystnære farvann for å kunne spå hvordan oljesøl vil oppføre seg og hvor det må settes inn ressurser for å begrense skadevirkningene.
