STATENS BYGG: Duehaugveien 10, bolighus på 356 kvadratmeter bygget i 1949, eies av staten. I bakgrunnen N. H. Abels hus, har samme eier. (Bilde: Trond Gram)

Ingen oversikt over energibruken i staten

  • Bygg

Innerst i en liten stikkvei på Blindern i Oslo ligger Duehaugveien 10, et bolighus på 356 kvadratmeter oppført i 1949.

Huset er en av flere tusen bygninger, på totalt 4,4 millioner kvadratmeter, som staten eier.

Som et vedlegg til statsbudsjettet trykker Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) den 333 sider tykke «Særskilt vedlegg til Prop. 1, Oversikt over statens eigedommar» med fullstendig oversikt over alle statens eiendommer.





– Vi har ikke oversikten

Men det samme dokumentet inneholder ingen oversikt over energibruken i de samme bygningene.

– Vi har ikke oversikten, du må ringe rundt til Statsbygg, Forsvarsbygg og andre for å få det, sier Ragnvald Berggrav i FAD til Teknisk Ukeblad.

Dette faller ikke i god jord hos Byggenæringens landsforening (BNL).

Direktør Audun Lågøyr minner om at regjeringen i Soria Moria sier at den vil lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.

Les også:

POSITIV: Audun Lågøyr i BNL har allerede startet arbeidet.
Må ha oversikt selv KRITISK: Audun Lågøyr i BNL mener staten må gå foran som et godt eksempel. Leif Hamnes

Må ha oversikt selv

– Staten er en stor eiendomsbesitter. De har 4,4 millioner kvadratmeter bygg og jeg synes at når vi nå går inn i tider hvor det kommer til å bli tøffe prioriteringer, må staten ha oversikt over sin egen energibruk, sier Audun Lågøyr, direktør i BNL.

– Vi vet at kostnadene til energi er store i mange publikumsbygg. Det holder ikke å bare peke på gårdsnummer og bruksnummer. En må kunne stille krav til forvaltningen av disse bygningene. Da må utgangspunktet være hva energibruken er i dag, legger han til.

Lågøyr mener det offentlige ordskiftet i altfor stor grad dreier seg om vindmøller og fornybar energi, og i altfor liten grad om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.

– Det offentlige vil kunne spare store summer med bedre enøk. En kilowatt spart er like bra som en ny kilowatt, sier Lågøyr.





Se til Danmark FORSKRIFTER: Ane Brunvoll i Bellona viser til at ny bygningsmasse kan reguleres gjennom nye tekniske forskrifter, men dette kan ikke gjøres i eksisterende bygningsmasse.

Se til Danmark

Ane Brunvoll i Bellona håper at regjeringen kunne gjort det samme som i Danmark, hvor man kort fortalt sier at det offentlige ikke skal leie i bygg som er dårligere enn energimerke C.

– Det betyr at når det offentlige skal fornye sine leiekontrakter, må bygningene ofte effektiviseres. Hvis det offentlige går foran, vil det gjøre en forskjell, sier hun.

Brunvoll viser til at ny bygningsmasse kan reguleres gjennom nye tekniske forskrifter, men dette kan ikke gjøres i eksisterende bygningsmasse.





– Må gå foran

– Nybygg er bare en prosent av bygningsmassen. Det er ikke like mye fokus på eksisterende bygningsmasse. Jeg har ikke sett tall som viser at det offentlige er mye dårligere enn andre, men jeg tror rett og slett ikke de har oversikt selv. Skal man kutte i energibruken, må man ha en plan, og da må man ha oversikt, sier Brunvoll.

– Det er viktig at det offentlige går foran og griper fatt i energibruken i eksisterende bygningsmasse. Som en del av klimaproblemene og økt fokus på mulighet for energieffektivisering må det tas en del kloke valg. Det kan ikke være slik at myndighetene stiller krav til private og ikke følger de samme kravene selv, sier Audun Lågøyr i BNL.