Ingen lettvint løsning på CO2-problemet

MILJØ: Sivilingeniør og finansmann Øystein Stray Spetalen hevder at CO 2-utslippene egentlig er et lite verdensproblem, som vil være løst med bedre teknologi om fem år. Slik optimisme er vel mer ønsketenkning enn realisme?

Det er ingenting som tyder på at revolusjonerende teknologi er like om hjørnet: Det er fortsatt aktuelt å lede store avgassmengder fra kull- og gasskraftverk til digre renseanlegg, som vil hemme kraftproduksjonen. Det er også snakk om å fjerne CO 2 før forbrenningen, eller å tilføre ren oksygen så avgassen blir en blanding av bare CO 2 og vanndamp. Også disse løsningene vil kreve store installasjoner i tillegg til selve kraftverket, samt noe energi.

Om fem år vil det være fullskala ordinært aminbasert renseanlegg ved gasskraftverket på Kårstø, fordi staten er villig til å bruke et milliardbeløp til bygging og store årlige beløp til drift av det. Om fem år vil det også være et gasskraftverk med annen renseteknologi på Mongstad; men det gjenstår å se hvor energi- og kostnadseffektivt det blir: Det blir nok ikke så billig at slike kraftverk kan bygges i alle land! Vi bør vel innstille oss på at CO 2-håndtering vil være dyr i all overskuelig framtid? I så fall gjelder det å finne fram til en mer pålitelig betalingsordning enn bevilgninger over statsbudsjettene.

CO 2-problemet har i prinsippet fire løsninger, som ikke er alternativer, men må supplere hverandre: 1. Den enkelte kan begrense sine CO 2-utslipp med å velge bort f.eks. lange feriereiser med fly. 2. Den enkelte kan gjøre opp for seg med å betale CO 2-avgift, som bør tilsvare kostnaden som utslippene kan påføre verdenssamfunnet. 3. Også statene kan gjøre opp for seg, med å bevilge noe penger i tillegg til dem som kan dras inn som CO 2-avgift, så temmelig store pengebeløp blir disponible for ymse klimatiltak. 4. Det må satses på både billige klimatiltak i utviklingsland og dyre slike tiltak i industriland: Den globale oppvarmingen er et stort og akutt problem, som ikke kan løses med bare billige tiltak!

Kraft som ikke er basert på fossil energi får høy verdi, hvis CO 2-håndteringen blir dyr. Statsminister Stoltenberg har valgt å satse på CO 2-håndtering som norsk månelandingsprosjekt. Han burde vel heller satse på utvikling av bølgekraft- og saltkraftteknologi. Dels fordi Norge har gode naturlige forutsetninger for utnyttelse av disse energiformene. Mest fordi disse energiformene i motsetning til naturgassen i kontinentalsokkelen kan gi våre barn og barnebarn kraft til rimelig pris, når den gjenværende naturgassen blir for dyr for bruk til kraftproduksjon.

Jo Heringstad