Norge må de neste tiårene utvikle industrien betydelig for å supplere og delvis erstatte oljevirksomheten. Regjeringen nevner dette som en hovedutfordring for næringspolitikken i årene fremover. Men i handling vingeklipper myndighetene den konkurranseutsatte industri, hevder flere næringslivstopper.
– Konkurranseutsatt sektor vil bli presset ut, hevdet sentralbanksjef Svein Gjedrem på et møte i Den polytekniske forening (PF) nylig, der temaet var statens formuesforvaltning og Petroleumsfondets rolle .
– De underliggende drivkreftene er sterk vekst i offentlige utgifter, lavt vekstpotensial i økonomien og full utnyttelse av ressursene. Dermed er det konkurranseutsatt industri som må lide, enten det skjer ved skatteøkning, lønnsvekst eller annen kostnadsstigning, eller verdsetting av norsk valuta, sier Gjedrem.
Oljerikdom – en hemsko?
Skipsreder Fred. Olsen uttrykte sin misnøye på det samme møtet:
– Petroleumsfondet bidrar til å trekke industrien ut av landet. Vi finansierer våre konkurrenter og gir dem midler til oppkjøp av norske bedrifter. Alt vi sitter igjen med, er en pengesekk som ikke kan brukes til annet enn å dekke pensjonsutgifter. Det gjøres lite for å stimulere til forskning og utvikling, nyskaping og vekst.
Skipsrederen mener at oljeformuen må forvaltes slik at norske bedrifter kan få vokse ute. – Skal norske bedrifter fortsatt være konkurransedyktige, må vi få til en organisk vekst ved knoppskyting i utlandet. Her bør Petroleumsfondet kunne hjelpe til.
Direktør Eivind Reiten i Norsk Hydros aluminiums- og lettmetallaktiviteter, som har virksomheter i flere europeiske land, er også frustrert:
– Oljerikdommen skaper problemer for konkurranseutsatt industri. Myndighetene forsøker å senke temperaturen i norsk økonomi ved å legge nye byrder på denne delen av næringslivet. I Norge høyner vi skatter og avgifter, mens våre konkurrenter reduserer og innfører reformer som sikrer fortsatt virksomhet. Dette forsterker uttrengningseffekten, mener Reiten.
Kritiserer bedriften
Sentralbanksjef Gjedrem kritiserer bedriftene for sviktende evne til nyskaping og innovasjon, og mener de delvis selv har skylden for sine generelle arbeidsvilkår, mener Gjedrem.
– Jeg tror ikke norsk næringsliv bør vokse med utgangspunkt i en eksklusiv tilgang til Petroleumsfondet. Det vil ikke bidra til å fremme effektivitet og vekst i norske bedrifter. Skal bedriftene vokse, bør det skje naturlig, med utgangspunkt i en organisk vekst i selskapene, mener sentralbanksjefen.
Studier har vist at land med rik tilgang på naturressurser har en tendens til lavere økonomisk vekst enn land med begrenset tilgang på slike ressurser.
Entreprenørskap, talent og energi i næringslivet og det politiske liv brukes til å få tilgang til inntekter fra disse rikdommene, fremfor annen produktiv virksomhet, påpeker Gjedrem.
Kuwait-økonomi
Avtroppende president i Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), Roger Johansen sier myndighetene bevisst eller ubevisst fører en politikk som bringer Norge inn i en Kuwait-økonomi.
– Vi må styrke konkurranseutsatt industri slik at vi har noe å leve av når oljen tar slutt. Derfor høres det helt rart ut at vi må pålegge konkurranseutsatt industri større byrder fordi veksten i offentlig sektor er for sterk, sier Johansen.
Han får støtte fra Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen:
– Å overflytte ressurser fra konkurranseutsatt industri til offentlig virksomhet må være feil. Vi må endre innretningen på statsbudsjettene. Men vi ser at det er politisk vanskelig med den sammensetningen som nå er på Stortinget, hvor alle ønsker skatte og avgiftslettelser og flere folk i offentlig arbeid. Det er en stor pedagogisk utfordring å forstå at vi fortsatt må satse på industri og verdiskaping, mener LO-bossen.
Jumbolandet?
Norge kommer dårligst ut i en undersøkelse foretatt av det amerikanske, føderale Bureau of Labor Statistics, der produktivitetsutviklingen i industrien i en rekke land i Europa, Asia og Nord-Amerika er sammenlignet.
Fra 1992 til 1999 økte produktiviteten i norsk industri med under 4 prosent, mens den i Sverige økte med nærmere 40 prosent. Fra 1998 til 1999 skiller Norge seg ut som det eneste landet med null produktivitetsutvikling, mens den for eksempel vokste med 2,9 prosent i Sverige, 4 prosent i Frankrike og 6,2 prosent i USA.
Arbeidskostnad pr. produsert enhet økte i samme periode med 5,7 prosent i Norge. I de øvrige landene i undersøkelsen gikk denne kostnaden ned.
Tviler på tallene
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tilbakeviser tallene.
– Dersom disse produktivitetstallene stemte, ville vi knapt hatt norsk industri, sier direktør Olav Magnussen i NHO til Teknisk Ukeblad. Han mener internasjonale rangeringer av sammenkoplede produktivitetstall er svært usikre og derfor er lite hensiktsmessige.
– Ulike land måler produktivitet på ulike måter, og næringssammensetningen varierer.
I en OECD-undersøkelse, referert i framlegget til statsbudsjettet for 2001, går det frem at Norge i perioden 1990–1999 har hatt den fjerde høyeste produktivitetsveksten. Bare Irland, Finland og Australia kommer bedre ut enn Norge.
– Problemene for norsk industri ligger på kostnads- og skattesiden – ikke på produktivitetssiden, fremholder Magnussen. NHO-direktøren trekker frem at det blant annet er liten investeringsvilje overfor norsk industri, noe som viser at den har problemer med konkurranseevnen.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå går på nyåret i gang med et større prosjekt for å undersøke hva som egentlig ligger i disse tallene.
Store oljeinntekter har de siste 20 årene tatt oppmerksomheten bort fra annen internasjonal, konkurranseutsatt verdiskaping i Norge. Konsekvensene har vært at industrien bygges ned:
I 1975 sto industri og skipsfart for 31 prosent av Norges bruttonasjonalbudsjett. I 1999 var andelen sunket til 12 prosent. En så sterk reduksjon er et særnorsk fenomen.
Industriproduksjonen har utviklet seg svakt, og lønnsomheten i en rekke industrinæringer har falt markert siden 1995.
I 1993 lå lønnskostnadene i norsk industri 13 prosent over gjennomsnittsnivået for våre handelspartnere, mens forskjellen i 1999 var 17 prosent. Høyere lønnsvekst i norske næringer bidrar til at konkurranseevnen på kostnader svekkes ytterligere og at konkurranseutsatt industri gradvis bygges ned.
Investeringsviljen er svak, til tross for markedsvekst.
Eksportbedriftene taper markedsandeler.
Norske kapitalinvesteringer i utlandet vokser sterkt.
Prisstigningen er høyere i Norge enn i andre europeiske land.
Norges handelspartnere opplever sterkere økonomisk vekst enn anslått.
Den offentlige sysselsettingen i Norge har vokst sterkt de siste 20 årene sammenlignet med mange andre land – og særlig på 1990-tallet.
KILDE: ST.MELD. NR. 1 (2000/2001): NASJONALBUDSJETTET 2001
-Utnytt kapital
Sekretariatsleder Per Morten Vigtel i Norsk Investorforum mener staten, norske banker og større bedrifter bør gå sammen om å etablere en norsk investeringsbank. På den måten kan en del av kapitalen benyttes aktivt til å bidra til norsk eierskap i andre lands bedrifter.
– Den norske strategien har til nå vært passivt å investere i utenlandske verdipapirer, en ren pengeplassering. På den måten støtter vi Norges konkurrenter i andre land.
Mister kunnskap
Vigtel tror ikke det er nødvendig å beherske hjemmemarkedet før du skuer utover den store verden. I en global økonomi strømmer kapitalen dit lønnsomheten er størst.
– Nesten ingen kunnskapsbaserte teknologiselskaper blir i Norge etter at de begynner å tjene penger. Forholdene legges ikke til rette for det. Slik skjæres tilveksten på kunnskapsbasert næringsvirksomhet ned. Dette er mye mer alvorlig enn de offentlige dokumentene gir inntrykk av.
USAs sentralbanksjef Alan Greenspan mener ny teknologi har gitt amerikansk økonomi vekst gjennom et helt tiår nesten uten inflasjon. Han er ikke den eneste som hevder at investering i visse typer teknologi øker produktiviteten i samfunnet så mye at det motvirker inflasjonspresset som skapes av økt forbruk.
Snudd opp ned
Per Morten Vigtel syns årets norske statsbudsjett på enkelte områder var meget negativt.
– Situasjonen blir snudd på hodet. Norge har en kapitalsterk stat og kapitalsvak privat sektor. Likevel overføres ressurser til offentlig sektor. Den store utfordringen er å effektivisere offentlig sektor uten at det går ut over privatbedriftene.
– Med de riktige grepene vil statens kapitalstyrke kunne bli et viktig konkurransefortrinn for Norge. For problemet er ikke at privat sektor er blitt for effektiv. Hodepinen er tvert i mot at det ikke er høstet noen produktivitetsgevinster fra offentlig sektor!
