Kraftmangel

Industrien frykter kraftmangel: – Vindkraft er jokeren

Hydrogen, datasenter, batterifabrikker og syntetisk drivstoff vil kreve langt mer energi enn vi er i gang med å bygge, ifølge industrien.

Vindkraft er den billigste måten å høste energi på i Norge nå, og er derfor den store jokeren, ifølge prosessindustrien.
Vindkraft er den billigste måten å høste energi på i Norge nå, og er derfor den store jokeren, ifølge prosessindustrien.

Hydrogen, datasenter, batterifabrikker og syntetisk drivstoff vil kreve langt mer energi enn vi er i gang med å bygge, ifølge industrien.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fornybar kraft har de siste 20 årene vært en overskuddsvare i Norge. Nå frykter industrien at kraft blir en langt knappere ressurs fremover. 

I rapporten Prosess21 som kom i dag, skriver de at det er omtrent umulig å vite hvordan kraftforbruket kommer til å se ut om 30 år, men at det vil behøves mer kraftproduksjon i Norge.

Anslaget de likevel kommer fram til, er at Norge vil måtte bygge ut 56 TWh i tillegg til dagens produksjon og det som er under bygging. Til sammenligning var kraftproduksjonen i Norge i fjor 154 TWh. 

Og det er bare for å opprettholde kraftbalansen. Hvis Norge skal beholde et solid kraftoverskudd og lave kraftpriser, blir behovet enda høyere.

Datasenter og syntetisk drivstoff

Industrien ser for seg økt kraftforbruk på disse områdene: 

Prosess21

Gruppe satt ned for å gi regjeringen råd om hvordan prosessindustrien kan bli grønnere.

Rådene er basert på ti ekspertgrupper med medlemmer fra industri, forskning og virkemiddelapparatet.

  • Nye/utvidede prosessanlegg på land: 7,5 TWh
  • Hydrogen: 15 TWh
  • Karbonfangst- og lagring: 1,3 TWh
  • Varmesektoren: 3 TWh
  • Elektrisk veitransport: 11,5 TWh
  • Elektrisk sjø- og banetransport: 7 TWh
  • Datasentre: 9 TWh
  • Batterifabrikker: 6 TWh
  • Syntetisk brennstoff: 10 TWh
  • Elektrifisering av sokkelen og landanlegg: 15 TWh
  • Øvrig forbruk: 3 TWh

Det samlede tallet her er langt større enn 56 TWh, fordi Norges kraftoverskudd og kraft under utbygging er trukket fra.

Tror på sol på alle tak, men...

Ole Løfsnæs, energisjef i aluminiumsprodusenten Alcoa.

– Vi er bekymret for at det ikke blir nok strøm, og mener at myndighetene må legge til rette for å bygge ut ny fornybar kraft. Det kan være vindkraft, vannkraft og sol. Bare det er fornybart, tar vi det vi får, sier Ole Løfsnæs, energisjef i aluminiumsprodusenten Alcoa.

Likevel er industrien fullt klar over at dette ikke er så enkelt som det kan høres ut:

– Sol har potensial, og vi tror det kommer på nesten alle tak, men det vil likevel ikke sørge for kraftoverskudd i Norge. Vannkraft er strålende, men det er begrenset hvor mye mer man kan bygge ut, og å fjerne vern er ikke veien å gå. Det kommer definitivt til å bli mer havvind i Nordsjøen, men vi vet ikke når de kommer og om de blir koblet på det norske nettet, oppsummerer Løfsnæs.

– Vindkraft på land er jokeren

Dermed gjenstår én energiform: Den billige, men utskjelte vindkraften.

– Det er vind på land som er jokeren, med størst potensial. Vindkraft er det billigste, men den sliter med lokal aksept, sier Løfsnæs.

Det er sprengkraft i mye av det

Statsminister Erna Solberg

I delrapporten om krafttilgang står det at «...det mest bekymringsverdige er at bygging av landbasert vindkraft, den best egnede og konkurransedyktige fornybarressursen vi har, trolig vil stoppe helt opp etter 2021 både som resultat av motstand i befolkningen og en tilsynelatende mer og mer restriktiv politikk».

Dette var også en del av rapporten som statsminister Erna Solberg (H) hadde merket seg:

– Her ligger det noen politiske utfordringer for oss, særlig med tanke på fornybar energi. Det er sprengkraft i mye av det som ligger i rapporten på det området, sa Solberg da rapporten ble lagt fram mandag. 

Frykter høyere kraftpris og utrygg industri

Regjeringen har nylig behandlet en ny vindkraftmelding, som blant annet sier at vindkraftsaker skal reguleres etter plan- og bygningsloven. Det gir langt større makt til kommunene. Det er også varslet at det kommer en ny skattemodell. 

– Det vil bli færre utbygginger framover. Vi vet ikke om det reverserer motstanden, men jeg håper at mer lokalpolitisk forankring gir en høyere andel prosjekter uten store kontroverser, sier Løfsnæs. 

Prosess21-gruppen er klare på hva som kan skje hvis det ikke bygges nok kraft, mens industrien skal elektrifiseres og vokse: Høyere kraftpris og en utrygg industri som ikke tør å vokse eller kjøpe inn kostbar klimateknologi

«...denne type beslutninger kan dermed bli utsatt eller avlyst helt. Det har industrien ikke råd til», heter det i rapporten.

 

Les også

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå