NORSK TEKNOLOGI: Aker Clean Carbons mobile testenhet for CO2-fangst. Selskapet prøver nå å bekrefte at de har en løsning som kan redusere mengden kreftfarlige utslipp ved aminrenseteknologien sin «i løpet av måneder». (Bilde: Aker Clean Carbon)

Vil bekrefte kreft-løsning

  • Klima

Norske Aker Clean Carbon tror fortsatt at de kan løse kreftfaren ved aminteknologien som skal rense gasskraftverket på Mongstad for CO2.

– Det er viktig å få dette verifisert og bekreftet gjennom gjentatte tester og nøytral tredjepart. Vi gjennomfører nå vårt verifikasjonsprogram og håper på resultater i løpet av måneder og ikke år, sier Aker Clean Carbons direktør Liv Monica Stubholt til Teknisk Ukeblad.

Statoil sa nylig at de ikke kan garantere at utslippene av kreftfarlige stoffer ved et fullskala renseanlegg holder seg innenfor framtidige utslippskrav. De advarer mot utsettelser: Les saken her

– Vi er klare

– Vi kan bare si det vi kan stå for. Vi er klare å til å designe anlegget og gå inn i konkurranse om å levere fullskalaanlegg, sier Stubholt.

MANGE VERV: I tillegg til lederjobb i Aker Seafoods og styrelederverv i Aker Clean Carbon, er Liv Monica Stubholt nyvalgt styremedlem i Hydro. - Som Aker er Hydro en kjempe i norsk industri, sier hun.
– Vi kan bare si det vi kan stå for. Vi er klare å til å designe anlegget og gå inn i konkurranse om å levere fullskalaanlegg, sier Stubholt. RASKT SVAR: Aker Clean Carbon mener de har en løsning på utslippet av kreftfarlige stoffer. - Vi gjennomfører nå vårt verifikasjonsprogram og håper på resultater i løpet av måneder og ikke år, sier direktør Liv Monica Stubholt. Camilla Aadland

Statoil hadde opprinnelig bestemt seg for Aker Clean Carbons teknologi på Mongstad, men anbefaler nå at regjeringen samtidig vurderer Alstoms fangstteknologi basert på nedkjølt ammoniakk.

– Når det gjelder spørsmålstegn rundt helsefaren har vi hatt fokus på dette lenge. Vi har egne tekniske løsninger som løser disse utfordringene. Internasjonalt opplever vi positiv tilbakemelding på at vi selv har reist spørsmålet og på at vi har et program for å verifisere disse løsningene. VI har en helt grunnleggende holdning om at vi aldri vil bygge et anlegg som innebærer helsefare, sier Stubholt.

– Statoil skal ha ros

Stubholt er ikke kritisk til at Statoil har varslet om at utslippene av helsefarlige stoffer kan bli for stor ved et fullskalaanlegg.

– Jeg kan ikke uttale meg om Statoils tenkning, men de har en sterk forskningsenhet med mye kompetanse. Statoil gjør rett i og skal ha ros for å sette problemet på dagsorden, men jeg kjenner meg ikke igjen i at det skal være store, nye faktorer som har kommet inn i bildet i høst. Det foreligger ny informasjon som går i riktig retning, sier Stubholt.

– Tror du grenseverdiene for aminer blir så strenge som det Nilu og Statoil antar nå?

– Det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. Myndighetene tar beslutning om hvor de vil ha terskelverdiene. Vi mener grenseverdier må være strenge.

Kontrakt med italienske Enel

Aker Clean Carbon offentliggjorde tirsdag en kontrakt med det italienske energiselskapet Enel om å planlegge et renseanlegg skal fange en million tonn CO2 årlig ved et kraftverk nær Venezia: Les saken her

– For å si det litt forenklet er dette arkitekttegningen for et fullskalaanlegg for CO2-fangst i Italia. Det er basert på vår aminteknologi, som også flere av de store aktørene tilbyr. Det er forskjeller i væsken man bruker til å hente ut CO2 fra røykgassen. Vi har våre egne komponenter og utstyr, men den grunnleggende teknologien har en del fellestrekk, sier Stubholt.

– Dere skal fange like mye i Italia som fullskalaanlegget på Mongstad?

– Prosjektet er i samme kategori som Mongstad. Det finnes ingen klar definisjon på hva som er et fullskalaanlegg, men de fleste er vel enige om at en million tonn fangst i året er et stort anlegg.

Statoil ser på kostnader

Statoil påpeker at teknologien som skal brukes til å rense fullskalaanlegget på Mongstad verken må forurense for mye eller koste for mye.

– Det må dokumenteres at de løser utfordringer knyttet til utslippsmålinger og mengder, omdanning og nedbryting samt spredning. Det neste er at teknologien må gjennom et vanlig kvalifiseringsprogram. Den må demonstreres og testes. Det er også et spørsmål om energiforbruk og kostnader oppi det hele. Blir det svært stort energiforbruk og/eller ekstrakostnader med dette, kan det også få en konsekvens, sier kommunikasjonsdirektør for teknologi og ny energi Øistein Johannessen i Statoil til Teknisk Ukeblad.

– Hva hvis Aker klarer å verifisere at de holder seg innenfor utslippskravene?

– Det vil være veldig positivt. Neste trinn vil være å se på hva det betyr for energiforbruk og kostnader, sier Johannesen.

Vil møte kravene

Slik det ser ut nå, må Aker Clean Carbon komme under en grenseverdi på 0,5 ppm (deler per million) aminer for å unngå helsefare. Norsk Institutt for Luftforskning og Statoil har basert seg på USAs grenseverdier, siden det ikke er fastsatt konkrete utslippskrav for aminer i EU og Norge ennå. Aker Clean Carbon tror de klarer dette.

– Utslippskravene diskuteres fortsatt. De vil bli satt basert på best tilgjengelig informasjon. Vi vil kunne møte framtidige utslippskrav, sier Liv Monica Stubholt.

– Har ikke italienerne brydd seg om dette (kreftfaren, red.anm.)?

– Vi har berørt spørsmålet i vår dialog med dem, men de har valgt å la prosessen gå sin gang. Det er fortsatt god tid til anlegget skal være ferdig. Vi mener det gir tid nok til å finne gode løsninger.