Nitos scenario for 2050:
- Fossil energi: NITO forventer nær null CO2-utslipp fra de nesten tomme oljebrønnene i 2050, og lite utslipp fra naturgassproduksjon. Med fornybar strøm fra land er det mulig å kutte CO2-utslippene fra oljeproduksjonen kraftig innen 2050
- Industrien: NITO forventer høyere effektivitet. For store industribedrifter forventer NITO at CO2-fangst og -lagring kan redusere drivhusgassene med 50 prosent
- Transport: Norsk transportsektor kan være nær uavhengig av fossil energi innen 2050, ved hjelp av gradvis elektrifisering, nye batterier og annen generasjons biodrivstoff. Skip kan bruke metan som drivstoff og moderne seilteknologi. Å tilpasse farten etter hvor mye det haster å få fram lasten kan også redusere energiforbruket. Mer gods transportert på jernbane vil redusere utslippene fra godstransportenOppvarming, søppel og jordbruk: Denne sektoren kan kutte utslippene av drivhusgasser med 75 prosent ved innføring av varmepumper, bioenergi og godt isolerte bygninger. Utvinning og effektiv bruk av av metan fra søppelfyllinger reduserer også utslippene
Kilde: NITO
– Ting må begynne et sted. Det er det vi prøver å bidra til, sier NITO-president Marit Stykket til Teknisk Ukeblad.
I rapporten "Future Climate – Engineering Solutions" har ingeniørene i NITO sett på hva som finnes av klimavennlig teknologi, eller som kommer til å dukke opp i nær framtid.
Så har de anslått hva som er teknisk mulig å få til av utslippsreduksjoner i Norge.
Kan kutte 74 prosent
– Vi kan kutte 74 prosent av innenlandske utslippene våre innen 2050 fra 2000-nivå, sier utredningsleder Tone Tønnessen i NITO til Teknisk Ukeblad.
En av forutsetningene for dette er at CO 2-fangst og -lagring blir mulig.
Ifølge FNs klimapanel må utslippene reduseres med 50-85 prosent fra 1990-nivå innen 2050 for å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader.
Teknologisk mulige tiltak
Rapporten fra NITO går konkret til verks. Flere eksperter har vurdert hvilke tiltak som er teknisk mulig å gjennomføre de neste tiårene.
- Nye olje- og gassprosjekter må legges på havbunnen når det er teknologisk mulig
- Nye olje- og gassprosjekter må drives med fornybar energi
- Staten må sende ut «energijegere» som gratis hjelper bedrifter med å spare strøm
- Industrien må utnytte overskuddsvarmen sin bedre
- Skipsfarten må over på metan som drivstoff, og bruke moderne seilteknologi.
- Tempoet i rehabiliteringen av eldre bygninger må fire- eller femdobles
Alle verdens ingeniører
– Vi har ikke fokus på det framtidige hydrogensamfunnet eller månelandinger, men på teknologi som er tilgjengelig eller i ferd med å slå gjennom. Vi ser på dette nedenfra, i stedet for å sette et mål om å kutte så og så mye innen 2020 slik politikerne gjorde gjennom Klimaforliket. Vi har sett på hva som faktisk er mulig å gjøre for ulike sektorer, sier Tønnessen.
Nå går norske NITO sammen med ingeniører verden over for å skape realisme i klimaforhandlingene i København.
Ingeniørorganisasjonene skriver rapporter om hvor mye utslippene kan reduseres i deres eget land, og siden samles dette i en større rapport.
– Både Europa, USA og India er med, så dette er et verdensomspennende prosjekt. Det lages nå en fellesrapport, hvor det blir skrevet noe på basis av de ulike rapportene, og det gjøres anbefalinger som blir lagt fram for FN-systemet, sier Tønnessen.
– Mye prat
– Det å komme fra politikk til handling har vært målet for de nordiske ingeniørene. Vi mener at dette er mulig å gjennomføre. Vi har spesielt sett på transport og energieffektivitet, men vi har også tatt med industrien og bruk av fossile energikilder, sier Marit Stykket.
De nasjonale rapportene skal også leveres til de ulike landenes regjeringer. Tirsdag neste uke skal statssekretær Heidi Sørensen ta imot den norske rapporten.
– Jeg syns det er veldig mye prat fra politikerne. Det virker vanskelig å komme til handling. Vi hadde et bredt klimaforlik i Norge. Det har ikke skjedd veldig mye konkret etter det, selv om alle politikerne er enige om at noe må skje, sier Stykket.
