DUGNAD: Egil Holland i Norsk Industri mener staten kan benytte anledningen til å kreve bygging av skip i statlig tjeneste, som Kystvakt og beredsskapsskip, ved norske verft og med norsk utstyr. (Bilde:  Tore Stensvold )
KONKURS: Havyard Solstrand i Tomrefjord i Romsdal gikk konkurs 22. oktober 2008. (Bilde: Tore Stensvold)
REDUSERER: STX Euroep har en rekke offshoreskip i ordreboka fortsatt, men i Florø kuttes det i staben. (Bilde: Tore Stensvold)
GAP: I slutten av neste år og i 2011 blir det mye ledig kapasitet ved verftene så lenge det ikke bestilles noen nye skip før utgangen av 200, tror Egil holland i Norsk Industri. (Bilde: Tore Stensvold)

Tyngre for verftene

  • Industri

Virkningen av finanskrisen er foreløpig ikke så merkbar innen verfts- og utstyrsindustrien. Men i løpet av neste år og 2011 kommer ordretørken til å slå ordentlig ut.

Wenche Nistad, sjef for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), tror vi vil se en rekke permitteringer og at flere verft vil gå konkurs, sier hun til Dagens Næringsliv. – Fortsatt er ordrebøkene på mange verft fulle både i år og neste år. Men i 2011 er ordrebøkene helt tomme, sier hun.

Stille på salgskontoret

Norsk Industri deler hennes bekymring. Hittil i år er det bare bestilt 6 skip ved norske verft. I fjor var tallet 17. Heller ikke det spesielt høyt, men verftene hadde allerede ordrebøkene fylt til 2010 og 2011. Nå spises det godt av det lasset.

– Det er fortsatt 100 skip i ordre til en verdi av 50 milliarder kroner. Det kan bli svært utfordrende for mange verft om de ikke snart får mer påfyll, sier bransjesjef Egil Holland i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.

Dominoeffekt

De første som rammes er prosjektingeniører. Deretter blir det stille i verkstedene. Utstyrsindustrien begynner også å merke ordretørken i løpet av 2010.

Holland tror norske verft og utstyrsindustri takler krisen bedre enn tilsvarende i mange andre land.

Koreansk kjempekrise

– Krisen er global. All skipsindustri går tøff tid i møte. Men vi er flinke til å omstille oss. Vi gjorde allerede mye ved forrige nedgangsperiode, 2003-2004. Vi er derfor bedre forberedt, tror Holland.

I fjor fikk verft i Korea inn bestilling på 420 skip. I år har det rast helt ned til 12. Holland tror Koreanske verft får større problemer til å omstille seg enn norske.

Dugnad

Nå maner han til en nasjonal dugnad for å hjelpe verftene i en kommende nedgangsperiode.

Havariet til Full City og nestenhavariet utenfor Trøndelagskysten nylig, er beviser for det, mener Holland.

– Vi trenger beredsskapskip, økt slepekapasitet og flere Kystvaktskip. Norske stat kan kreve at slike skip bygges ved norske verft og med norsk utstyr, sier Holland.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå