I 2003 fikk svenskene på plass en sertifikatordning for produksjon av fornybare elektrisk energi – såkalte grønne sertifikater.
Norges forhandlinger med Sverige om en felles ordning strandet.
Det har fått konsekvenser for papirmassefabrikken på Hurumlandet, som er en stor produsent av bioenergi.
.png)
Svenskene langt foran
– Våre eiere har investert for milliarder av kroner i eksisterende fabrikker, for å kunne produsere mer elektrisk energi. Det dreier seg om nye turbiner, nye generatorer og andre forbedringer som har økt produksjonen i Sverige med flere gigawatt, sier Stein Altern, som mener at Sverige på dette området ligger milevis foran oss.
Fungerer
– Forskjellene er forbløffende. Svenskene har i flere år hatt en velfungerende og fornuftig ordning. Her i Norge er rammebetingelsene for uforutsigbare til at vi får utløst de store investeringene, sier han. Altern er bekymret over at Norge er i ferd med å gro igjen med gammel skog. Mens svenskene så å si er selvforsynt med trevirke, importerer fabrikken på Hurumlandet om lag 50 prosent av det som anvendes.
– I Sverige er det god balanse mellom tilvekst og avvirkning. En ung og frisk skog binder mer CO 2 enn en gammel skog, mens her i Norge gror skogen igjen.
Mye å tjene
Å flytte fabrikken på Hurumlandet over grensen til Sverige ville vært lønnsomt, mener Altern.
– Vi produserer i år 270 GWh fornybar energi. Bare salg av sertifikater ville gitt oss 50 millioner kroner i året. I tillegg kunne en sertifikatordning utløst investeringer, som kunne økt produksjonen vår med 50 GWh.
Knotet det til
På Industrikonferansen 20. mai holdt Altern et innlegg hvor han fortalte om forskjellene i rammebetingelsen. Her spurte han statssekretær i Miljøverndepartementet Henriette Westrin (SV) hva hun syntes om at investeringene havnet i Sverige.
– Jeg håper inderlig at vi får på plass en løsning med grønne sertifikater. Vi må innrømme at vi knotet det til i forrige runde, svarte statssekretæren, som forsikret om at regjeringen nå jobber for å få på plass en felles ordning.
– Målet er å kunne gi en tilbakemelding i løpet av sommeren. Vi ønsker et grønt sertifikatmarked.
– For å få kunne møte klimautfordringen er det nødvendig å få til et samarbeid mellom industri, forskning og myndigheter. Treforedlingsindustrien burde være en del av løsningen, sier Altern.
