SORTERING: Når bilen er full, blir posene tømt for sortering på mottaksanlegget. (Bilde: Joachim Seehusen)
FJERNSTYRT: Kåre Friskilæ fjernstyrer sugeenheten og kobler den til sjakten for å tømme søppelet. (Bilde: Joachim Seehusen)
MANUELT: Den eneste manuelle operasjonen er tilkoblingen av datakabelen som forbinder bilens PC med sensorer i rør- og tanksystemet. (Bilde: Joachim Seehusen)
FERDIG: Feilraten er liten, her en container med blå poser, som inneholder plastavfall, samt en enslig gul pose med lettkartong. (Bilde: Joachim Seehusen)
LUKTFRI: I en slik tank samles søppelet før tømming. De rørene som kommer ned i tanken er nedkast. Utsuget er skjult på baksiden av tanken. En skrue på innsiden bringer søppelposene mot utløpet. (Bilde: Joachim Seehusen)
VENTIL: Ved utløpet av sjakten er det en ventil. Den er til vanlig stengt. Når tanken skal tømmes, skaper sugebilen et undertrykk på utsiden av ventilen, mens en luftpumpe skaper overtrykk inne i tanken. Når ventilen åpnes, åpnes samtidig en annen ventil som gir luft inn, og alt søppelet blir sugd inn i bilen. Utlløpet er mindre enn rørdiameteren, dermed setter ikke søppelposene seg fast og blokkerer røret. (Bilde: Joachim Seehusen)
SORTERT: Beboerne sorterer i poser i fem forskjellige farger, og behøver ikke bekymre seg for å kaste søppelet i rett sjakt. Grønne poser inneholder matavfall. (Bilde: Joachim Seehusen)
KONTROLL: Renovatøren har full kontroll fra bilen når den er koblet til. På en skjerm kan han lese av hvor fulle de forskjellige tankene er, om alle ventiler er korrekt innstilt, og så starte suget. Her tømmes fem tanker i ett system, alt styres automatisk. (Bilde: Joachim Seehusen)
SORTERING: I mottaksanlegget skiller optiske sensorer posene fra hverandre. Her er det en rød pose med papir som blir skyflet ut til siden. (Bilde: Joachim Seehusen)
KONTROLL: Fra kontrollrommet har Odd Arild Gundvåg full kontroll over sorteringen. (Bilde: Joachim Seehusen)
ENTUSIASTEN: Bård Jørgensen har vært pådriveren for søppelsug i Tromsø. Han har vært i Kina for å holde foredrag, og han mottar besøk og telefonforespørsler fra inn- og utland. (Bilde: Joachim Seehusen)
DISKRET: Bård Jørgensen viser her ett av de 42 nedkastene som erstattet store stygge containere før røranlegget ble montert i fjor. (Bilde: Joachim Seehusen)
BERGEN I RØR: I Bergen sentrum er arbeidene med å grave ned rør for transport av søppel godt i gang. Med tiden forsvinner alle bossdunker fra bybildet. Bildet fra Veiten, rett foran Den Natinale Scene, tatt i februar 2007. (Bilde: Feber film, Anders Jørgensen)
SØPPELSLUKER: Renovatør Kåre Friskilæ kobler til sugebilen som sluker søppelet fra en tank i et borettslag i Tromsø. Hele jobben er gjort unna på godt under fem minutter. (Bilde: Joachim Seehusen)

Sugende søppelrør

  • Industri

Mobile og stasjonære søppelsug

Det er to hovedtyper søppelsug for husholdningsavfall – mobile og stasjonære.

I de mobile anleggene går søppelet ned i en lukket beholder. Når denne skal tømmes, kommer en sugebil og kobler på en slange. Røret for tømming er stengt. Sugebilen begynner å suge, samtidig som en pumpe bygger opp trykk i tanken. Når trykkforskjellen er stor nok, åpner en ventil, og alt søppelet blir sugd inn i bilen. Hele prosessen styres fra bilen.

I de stasjonære anleggene ligger hele pumpesystemet fastmontert i anlegget og søppelet føres til en tradisjonell container. Når det er på tide å tømme denne, kommer en tradisjonell containerbil og tar den med seg.

I Tromsø er det brukt rør med en diameter på 400 mm, diameteren i innkastene er 250 mm og diameteren ved utløpet av tanken er også mindre enn selve røret. Dermed er man godt sikret mot av avfall skal blokkere rørene.

TROMSØ: Ikke se – bare rør, er slagordet i Tromsø.

Den tradisjonelle søppelbilen er på vei ut. I stedet kommer en datastyrt sugebil og slurper i seg søppelet.

Det betyr mindre søl, mindre stank og ikke minst mindre farlig kjøring og rygging i trange boligområder. Overfylte søppelspann i julehøytiden vil også bli en saga blott. Oslo forsøker seg, Trondheim har begynt, Fredrikstad snuser på søppelsug og det samme gjør noen Akershus-kommuner. Nå skal søppelet sendes som rørpost.

Avfall glemt

– Det er vanlig å ta med vei, vann, kloakk og strømforsyning i tidlig planlegging, selv Internett tas med nå, mens avfallshåndtering stor sett løses med å sette opp en dunk i ettertid, sier Bård Jørgensen, daglig leder i det kommunale avfallshåndteringsselskapet Remiks i Tromsø. Han er kritisk til denne gammeldagse måten å tenke på.

– Nå må avfallshåndtering inn som en integrert del av kommunalteknisk infrastruktur, oppfordrer Jørgensen.

Fra hest til bil

– Når det gjelder avfallshåndtering, har det jo ikke skjedd stort mer enn at vi har gått over fra hest og kjerre til å bruke bil. Jørgensen forteller at han ble interessert da han så sugeanlegg i Bergen og i Sverige.

– Jeg provoserte en utbygger litt, og det førte til at han ble interessert. Det ene ordet tok det andre og det første anlegget sto klart i Tromsø i 2003.

Det var et lite, mobilt anlegg med 70 husholdninger og ikke mer enn 200–300 meter rør. Siden har det tatt av i Tromsø der 4000 av byens 28 000 boenheter nå er knyttet til søppelsug, 2000 til stasjonært sug og 2000 til mobilt sug.

– Vi opplevde at flere borettslag tok kontakt for å få søppelsug da de så hvordan det fungerte.

Det er nå et vedtak i Tromsø om at sug skal være hovedløsningen ved alle nye boligprosjekter. – Vi ser en markant nedgang i antall klager der vi har sug i forhold til tradisjonelle løsninger, sier Jørgensen.

Først i verden

Tromsø er først i verden med å kombinere søppelsug med optisk sortering. Husholdningene sorterer avfallet i fem grupper, og putter det i poser med fem forskjellige farger. Først når posene er fraktet frem til endelig håndtering på miljøstasjonen til Remiks, blir de skilt fra hverandre, Tromsøs befolkning kaster alle posene i ett og samme nedkast.

Likeså har Tromsø en verdensrekord i å ha det eneste anlegget der søppelet går direkte fra nedkastet til endelig sluttbehandling i ett og samme system. Det er boligområdet Stakkevollan der seks borettslag med 1700 boenheter og 3000 personer er knyttet til ett og samme system med 4,3 km rør totalt, der lengste sugestreng er 2,5 km. Hele anlegget har 42 nedkast. Dette anlegget ble åpnet i september i fjor med en prislapp på 31 millioner kroner.

Maksimalt

– Dette er den maksimale lengden vi kan levere og opprettholde lufthastigheten på 80 km/t, sier Odd Aune, administrerende direktør i Envac Norge. Aune er enig i Jørgensens kritikk av at renovasjon kommer for sent inn i planleggingen av nye boligområder.

– Flere av våre kunder, som Norbygg, Byggholt, Veidekke og Selvaag trekker dette inn tidlig i prosjekteringsfasen, men også de er avhengig av kommunene.

Aune forteller at morselskapet, svenske Envac, var først i verden med søppelsug, nå er det flere på markedet.

– Vi har en konkurrent i Skandinavia, to til tre ellers i Europa samt tre i Asia. Dette er langt mer utbredt i andre land, bare i København har vi levert nærmere 300 anlegg og mange hundre i Spania, sier Aune.

Vekst i Bergen

I Bergen kom det første søppelsuget, eller «bossuget» som det heter der, i 1996. Nå er det 60 anlegg som betjener 15 000 personer.

– Innsalget går lettere og lettere, nå kommer folk og spør om å bli knyttet til, forteller Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR Privat AS.

Igesund forteller at spesielt for Bergen sentrum, der det er meget trangt, vil et slikt anlegg egne seg ypperlig. Det foreligger nå forslag til å legge rør for søppelsug i hele det sentrale Bergen. Planene skal behandles av bystyret i løpet av senvinteren. Som en del av et forprosjekt er det dannet et selskap kalt Bossnett som skal drifte rørsystemet. Tømming og viderebehandling blir satt ut på anbud. Systemet i Bergen blir da ikke ulikt forholdet mellom linjeeiere og kraftleverandører, eller Jernbaneverket og NSB.

– Mange steder i Bergen står søppelspann ute hele tiden fordi det ikke er plass, og enda mindre plass blir det med krav om sortering. Dette blir en voldsom forbedring, sier Igesund.