Sugende søppelrør

Sugende søppelrør
SORTERING: Når bilen er full, blir posene tømt for sortering på mottaksanlegget. Bilde: Joachim Seehusen

Mobile og stasjonære søppelsug

Det er to hovedtyper søppelsug for husholdningsavfall – mobile og stasjonære.

I de mobile anleggene går søppelet ned i en lukket beholder. Når denne skal tømmes, kommer en sugebil og kobler på en slange. Røret for tømming er stengt. Sugebilen begynner å suge, samtidig som en pumpe bygger opp trykk i tanken. Når trykkforskjellen er stor nok, åpner en ventil, og alt søppelet blir sugd inn i bilen. Hele prosessen styres fra bilen.

I de stasjonære anleggene ligger hele pumpesystemet fastmontert i anlegget og søppelet føres til en tradisjonell container. Når det er på tide å tømme denne, kommer en tradisjonell containerbil og tar den med seg.

I Tromsø er det brukt rør med en diameter på 400 mm, diameteren i innkastene er 250 mm og diameteren ved utløpet av tanken er også mindre enn selve røret. Dermed er man godt sikret mot av avfall skal blokkere rørene.

TROMSØ: Ikke se – bare rør, er slagordet i Tromsø.

Den tradisjonelle søppelbilen er på vei ut. I stedet kommer en datastyrt sugebil og slurper i seg søppelet.

Det betyr mindre søl, mindre stank og ikke minst mindre farlig kjøring og rygging i trange boligområder. Overfylte søppelspann i julehøytiden vil også bli en saga blott. Oslo forsøker seg, Trondheim har begynt, Fredrikstad snuser på søppelsug og det samme gjør noen Akershus-kommuner. Nå skal søppelet sendes som rørpost.

Avfall glemt

– Det er vanlig å ta med vei, vann, kloakk og strømforsyning i tidlig planlegging, selv Internett tas med nå, mens avfallshåndtering stor sett løses med å sette opp en dunk i ettertid, sier Bård Jørgensen, daglig leder i det kommunale avfallshåndteringsselskapet Remiks i Tromsø. Han er kritisk til denne gammeldagse måten å tenke på.

– Nå må avfallshåndtering inn som en integrert del av kommunalteknisk infrastruktur, oppfordrer Jørgensen.

Fra hest til bil

– Når det gjelder avfallshåndtering, har det jo ikke skjedd stort mer enn at vi har gått over fra hest og kjerre til å bruke bil. Jørgensen forteller at han ble interessert da han så sugeanlegg i Bergen og i Sverige.

– Jeg provoserte en utbygger litt, og det førte til at han ble interessert. Det ene ordet tok det andre og det første anlegget sto klart i Tromsø i 2003.

Det var et lite, mobilt anlegg med 70 husholdninger og ikke mer enn 200–300 meter rør. Siden har det tatt av i Tromsø der 4000 av byens 28 000 boenheter nå er knyttet til søppelsug, 2000 til stasjonært sug og 2000 til mobilt sug.

– Vi opplevde at flere borettslag tok kontakt for å få søppelsug da de så hvordan det fungerte.

Det er nå et vedtak i Tromsø om at sug skal være hovedløsningen ved alle nye boligprosjekter. – Vi ser en markant nedgang i antall klager der vi har sug i forhold til tradisjonelle løsninger, sier Jørgensen.

Først i verden

Tromsø er først i verden med å kombinere søppelsug med optisk sortering. Husholdningene sorterer avfallet i fem grupper, og putter det i poser med fem forskjellige farger. Først når posene er fraktet frem til endelig håndtering på miljøstasjonen til Remiks, blir de skilt fra hverandre, Tromsøs befolkning kaster alle posene i ett og samme nedkast.

Likeså har Tromsø en verdensrekord i å ha det eneste anlegget der søppelet går direkte fra nedkastet til endelig sluttbehandling i ett og samme system. Det er boligområdet Stakkevollan der seks borettslag med 1700 boenheter og 3000 personer er knyttet til ett og samme system med 4,3 km rør totalt, der lengste sugestreng er 2,5 km. Hele anlegget har 42 nedkast. Dette anlegget ble åpnet i september i fjor med en prislapp på 31 millioner kroner.

Maksimalt

– Dette er den maksimale lengden vi kan levere og opprettholde lufthastigheten på 80 km/t, sier Odd Aune, administrerende direktør i Envac Norge. Aune er enig i Jørgensens kritikk av at renovasjon kommer for sent inn i planleggingen av nye boligområder.

– Flere av våre kunder, som Norbygg, Byggholt, Veidekke og Selvaag trekker dette inn tidlig i prosjekteringsfasen, men også de er avhengig av kommunene.

Aune forteller at morselskapet, svenske Envac, var først i verden med søppelsug, nå er det flere på markedet.

– Vi har en konkurrent i Skandinavia, to til tre ellers i Europa samt tre i Asia. Dette er langt mer utbredt i andre land, bare i København har vi levert nærmere 300 anlegg og mange hundre i Spania, sier Aune.

Vekst i Bergen

I Bergen kom det første søppelsuget, eller «bossuget» som det heter der, i 1996. Nå er det 60 anlegg som betjener 15 000 personer.

– Innsalget går lettere og lettere, nå kommer folk og spør om å bli knyttet til, forteller Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR Privat AS.

Igesund forteller at spesielt for Bergen sentrum, der det er meget trangt, vil et slikt anlegg egne seg ypperlig. Det foreligger nå forslag til å legge rør for søppelsug i hele det sentrale Bergen. Planene skal behandles av bystyret i løpet av senvinteren. Som en del av et forprosjekt er det dannet et selskap kalt Bossnett som skal drifte rørsystemet. Tømming og viderebehandling blir satt ut på anbud. Systemet i Bergen blir da ikke ulikt forholdet mellom linjeeiere og kraftleverandører, eller Jernbaneverket og NSB.

– Mange steder i Bergen står søppelspann ute hele tiden fordi det ikke er plass, og enda mindre plass blir det med krav om sortering. Dette blir en voldsom forbedring, sier Igesund.

Les mer om: