ISSEILING: I 2050 vil det antakelig kun være tynn is om vinteren som kan brytes med isforsterket baug. Ute i isfritt hav, dreies baugen på AMV Njord til normal baug. (Bilde: DNV)
VOILA: Her nappes duken av skipsmodellen til AMV Njord. De 13 studentene fra flere land har jobbet i seks uker med å utvikle konseptet for modulbasert skipstransport over polhavet. (Bilde: Tore Stensvold)
INTERESSANT: Flåtesjef Geir Fagerheim i Wilh. Wilhelmsen synes det var gøy å se studentens friske innspill til framtidig frakteskip. (Bilde: Tore Stensvold)
NOEN MANGLER: Student Tobias King kunne ikke svare på alt de frammøte lurte på om tekniske skipsdetaljer. - Det vil skje en del utvikling fram mot 2050 som løser noen av utfordringene vi ikke har løsning på nå , sier King. (Bilde: Tore Stensvold)
De 13 studentene som har jobbet i seks uker med å utvikle AMV Njord - en 2 kilometer lang skipsløsning med hydrogen og drageseil som framdriftsmiddel. (Bilde: Tore Stensvold)
TRE MOT 10: Her er studentgjengen som har jobbet intenst i seks uker med AMV Njord, to svenske gutter og en svensk jente og resten fra Norge.Bakerste rad: Erik Karlsson (S), Anis Aytati, Ida Andrea Braathen Sognnæs, Eldri Col Mossige, Louise Andreasson (S), Katinka Holtsmark, Halvor Haugsvold og Tobias King. Foran: Eivind Rimstad, Ane-Marte Øye, Henrik Andersson (S) og Hans Fredrik Braaten. (Bilde: DNV)

Skipstog inn i framtida

  • Industri

AMV Njord:

  • Megaskip uten miljøutslipp, bygget opp av moduler
  • Total maks. lengde: 2000 meter
  • Hver modul er på 200 meter x 50 meter x 15 m dypgang
  • To baugtyper- en for åpent hav, en for isbryting. Roteres rundt en fast sylinder.
  • Framdrift: Hydrogen og brenselceller/drageseil
  • Offshore node for omlasing/modulskifte
  • Hyrdogen framstilt vha. fornybar energi

Studenter har kommet opp med et unikt skipskonsept som erfarne DNV-medarbeidere tror kan la seg realisere.

Det Norske Veritas har i år som i fjor latt en gruppe studenter få leke seg med design og kreativitet innen et forhåndsdefinert tema. Fredag ble seks ukers intensivt arbeid pr

esentert for en fullsatt konferansesal. Mottakelsen var overstrømmende.

STRØMLINJEFORMET: På vei ut av isødet med normal baug. System for sammenkobling av modulene er ikke ferdig uttenkt, men kan være enten mekanisk, hydraulisk, basert på vakum, eller en kombinasjon.
esentert for en fullsatt konferansesal. Mottakelsen var overstrømmende. STRØMLINJEFORMET: På vei ut av isødet med normal baug. System for sammenkobling av modulene er ikke ferdig uttenkt, men kan være enten mekanisk, hydraulisk, basert på vakum, eller en kombinasjon. Hvem vet hva slags teknikk som er best i 2050? DNV

Klimaendring

I fjor var oppgaven å lage framtidas cruiseskipskonsepter. I år fikk 13 håndplukkede studenter premisset: Utform skipsløsninger tilpasset klimaendringene i 2050, der polhavet er isfritt og seilbart, eller på engelsk: Sustainable Adaptation to Climate Change.

Modulskip

Løsningen ble AMV Njord – Arctic Modular Vessel. Det et skip som har form som et tog bestående av flere moduler. Hver modul er på 200 meter. Maksimal lengde er 2 kilometer.

I tilfelle klimaendringene ikke er helt til å stole på, har studentene utviklet en baug som kan rotere slik at den kan skifte fra vanlig baug for åpen sjø, til en isbrytende baug. I hver ende er en 200 meter lang framdriftsenhet – eller dytteenhet – med motor og nedsenkbare propellthrustere.

Kan realiseres

DNV og andre fagfolk har sett på konseptet underveis i prosjektet. De har latt seg imponere og begeistre. Ifølge DNV har ingen av ekspertene kunnet "ta" studentene i noen åpenbare feilslutninger. Tvert imot har mange hevet et øyebryn i begeistring og beundring over det innovative konseptet.

Kjempeinteresse

I dag var representanter fra tre departementer og flere rederier, utstyrsleverandører og andre i maritim industri til stede. Internt i DNV var også interessen stor – faktisk så stor at studentene måtte drøye hjemreisen med en halv dag og gjenta presentasjonen på ettermiddagen også.

FRAMTID: Regionsjef Jon Rysst i DNV med modellen av den 2 km lange AMV Njord. - Noe av dette kan bli en realitet - det er 41 år til 2050, sier han.
I dag var representanter fra tre departementer og flere rederier, utstyrsleverandører og andre i maritim industri til stede. Internt i DNV var også interessen stor – faktisk så stor at studentene måtte drøye hjemreisen med en halv dag og gjenta presentasjonen på ettermiddagen også. FRAMTID: Regionsjef Jon Rysst i DNV med modellen av den 2 km lange AMV Njord. - Noe av dette kan bli en realitet - det er 41 år til 2050, sier han. Tore Stensvold

Under første runde sto folk klynget opp til veggen og hørte på 13 svært engasjerte studenter legge ut om sin framtidsvisjon. Applausen varmet – det var nesten euforisk stemning.

Stolthet

– Jeg er stolt over å være vertskap for dette, sa DNV-direktør Jon Rysst til Teknisk Ukeblad etterpå

DNV har brukt 1,8 millioner kroner på studentprosjektet. Det har to mål, ifølge Rysst.

– For det første ønsker vi å få kontakt med og tiltrekke de klokeste hodene, dernest å få dem til å se med friske øyne på våre problemstillinger, sier Rysst.

Naive og skarpe

Det poenget tok også studentene fatt i: – DNV ville ha våre naive og ikke forutinntatte øyne til å se på det de strever med. De ville ha noen frie tanker, sier Erik Karlsson, en av tre svenske studenter.

De fem jentene og åtte guttene - alle fra Skandinavia, har svært variert bakgrunn, fra blant annet biologi og energi til it, logistikk og skipskonstruksjon.

Mulighet

Rederiene Wilh. Wilhelmsen og Maersk fulgte presentasjonen med stor interesse.

– Det er et spennende konsept. Spennende å se hva studentene finner på når de har helt andre forutsetninger å prosjektere ut fra, sier flåtesjef Geir Fagerheim til Teknisk Ukeblad.

Ser begrensninger

Salgsdirektør Wilhelm Mohr i Maersk Line Norway synes det er artig å se hva studentene kommer opp med når de slipper å tenke på kostnader.

– Skip blir stadig større og større. Vi bryter grenser hele tiden. Dette konseptet er en forlengelse av utviklingen, sier Mohr.

Han tror derfor at det ikke er umulig at skip med slike volum kan bli en realitet, selv om han ser noen operasjonelle begrensninger, blant annet vær og vind, lasting og lossing.

Rederiene har også vanskelig for å se at blant annet forsikringsselskaper vil være begeistret for så store skip.