BERGEN: Yoshiyuki Sankai snakker stakkato og gebrokkent engelsk. Robotprofessoren sliter med teknologien.
Power Point-lysbildene vil ikke gjøre som han vil, og mannen som står bak flere høyteknologiske robotdrakter trenger hjelp til å få foredraget på fote igjen.
Cyborger
Sankai er i Bergen for å snakke om cyborger. Menneskeroboter, eller nærmere bestemt robotdrakter som kan hjelpe funksjonshemmede å gå og kroppsarbeidere å løfte 40 kilo mer enn de klarer med egne muskler.
Som direktør for Cyberdyne Inc er han i ferd med å sette robotdrakten HAL 5 ut i masseproduksjon og snakker entusiastisk med Teknisk Ukeblad om hvordan teknologien hans kan hjelpe poliorammede å gå igjen.
Etter å ha studert menneskekroppens nervesystem, begynte Sankai å utvikle et system som han håpet kunne fange opp og kommunisere med hjernens nerveimpulser og sende dem videre til en robotdrakt.
Arbeidet med utviklingen begynte i 1991. Seks år senere var prototypen klar, HAL 1. Drakten er utstyrt med sensorer som fanger opp hjernens nervesignaler og overfører dem til armer eller ben.
Roboter i omsorgsyrker
- Det er mange området vi kan bruke denne teknologien innenfor. I helse og velferd, som er et veldig viktig område, eller tungt manuelt arbeid som i fabrikker, forteller Sankai.
Det rimer med økonomiprofessor og tidligere moderniseringsminister Victor Normans visjoner for hvordan vi skal løse eldreomsorgen i Norge når han og andre 50- og 60-åringer skal nyte sin rødvin på norske gamlehjem.
Arbeidskraftmangelen vil være enorm når eldrebølgen ruller inn over landet og ferske pensjonister med høye krav til velferd skal nyte sine siste år på gamlehjem.
- Helsevesenet har kommet langt i teknologiutviklingen av enkelte oppgaver, men det er i omsorgen det svikter og det er der det er store behov. Det kan være hjelp til mating, hjelp til å gå på toalettet eller hjelp til tunge løft. Alle de oppgavene folk har problemer med når de blir gamle. Der kan roboter og robotteknologi bidra, mener Norman.
- Det Sankai viser er utrolig spennende. Jeg er sikker på at dette kommer til å komme, fordi det er en økonomisk gevinst i det, sier økonomiprofessoren videre.
Kommunene utreder
I Kommunenes sentralforbund (KS) har de allerede tenkt tanken. Sammen med NHO har de satt i gang et kartleggingsarbeid for å finne ut hvilke muligheter som finnes for roboter i eldreomsorgen, ikke bare for å redusere behovet for arbeidskraft, men også å gjøre eldre mer selvhjulpne.
- Sammen med NHO skal vi kartlegge behovet. Det som er viktig for oss, ved siden av dette med arbeidskraft, er at vi må bistå så langt det er mulig å sørge for ytterligere selvhjulpenhet blant de eldre, sier seniorrådgiver Åshild Willersrud i KS.
Målet med prosjektet er å se på hvor de kan benytte seg av robot- og sensorteknolog, det kan både være i sykehjem og hjemme hos den enkelte eldre. Noe av inspirasjonen har de hentet i den danske kommunen Odense, som er med på EU-prosjektet Persona, som ser på nettopp denne typen velferdsteknologi.
Lærer maskiner å læreMen det er ikke bare i Japan at de forsker på robotteknologi. På Blindern sitter doktorgradsstipendiat Lena Mariann Garder og forsker på hvordan roboter kan lære. Forskergruppen «Robin» ved Institutt for informatikk har alt utviklet fire roboter, «Erna», «Henriette», «Mono» og «Turbo».
Tidligere roboter har vært programmert til å gjøre bestemte bevegelser, og har dermed ikke taklet uforutsette hendelser, mens Garder og hennes kolleger forsker på algoritmer som gjør det mulig for roboter å lære seg ting på egen hånd. Algoritmen kan finne løsninger som en programmerer ikke har tenkt på forhånd.
- Si at vi sender roboter til Mars, så kan det ta flere timer før kommandoene kommer frem. Det vi gjør er å lære roboten å tilpasse seg uten at den får en kommando om det, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Dermed kan roboten selv klare å komme seg opp av et hull eller rundt en kampestein, uten at den mottar en kommando om det.
Robo-hjemmehjelpen
Den samme teknologien kan benyttes på roboter i hjemmet og det eneste som setter grenser for at robotene skal komme inn i hjemmet, er folks tro på at de kan utføre oppgavene du setter dem til.
- Vi har snust litt på roboter som hjemmehjelp, og der er du veldig avhengig av en robot som tilpasser seg. Men mulighetene er uendelige, sier hun og viser til roboter som blant annet kan hjelpe til med tunge løft, eller holde kontakt med omverden sier hun.
- Det er vanskelig å svare på når roboter kommer inn i folks hjem, men jeg tror det skjer når folk tror at robotene kan gjøre oppgavene bedre enn dem selv. Hvis folk går med støvkluten etter roboten som tørker støv, er det ikke noen vits, legger Garder til.
Ikke bare science fiction
Lenge roboter vært synonymt med science fiction og nesten like lenge har folk sagt at robotene er på vei ut av filmen og inn i folks hjem, men fortsatt går folk ut med søpla og lager stort sett maten sin selv og kommer nok til å fortsette å gjøre det i overskuelig fremtid.
Men ett sted er de i alle fall til stede, i industrien. Totalt er det rundt en million industrielle roboter i virksomhet rundt om i verden og med et stadig høyere produksjonspress og krav til industriell effektivitet, kommer robotene inn i stadig flere industribedrifter.
- Vi lager roboter for lakkering og leverer til all industri, bilindustrien, mobiltelefoner, PC-produksjon og så videre, forteller markedsdirektør Udo Drohman i ABB Bryne, Norges eneste robotprodusent.
Pionérer
Lakkeringsrobotene fra Bryne var blant de første industrirobotene som ble utviklet i verden og sjansen er stor for at du har en iPod eller bærbar pc som er lakkert av en robot fra vestlandet. De har en andel på 70 prosent av pc-markedet. Rundt hver femte nye bil i verden lakkeres nå av en av deres roboter, og bilindustrien sluker flesteparten av verdens roboter.
- 99 prosent av produksjonen eksporteres. Det er et marked i Norge, men det er ikke stort, sier Drohman og forklarer at det henger sammen med en lav andel produksjonsbedrifter.
Det er over 42 år siden jærbuen Ole Molaug bygde prototypen på det som skulle bli verdens første lakkeringsrobot. I 1967 var produksjonen i gang ved selskapet Trallfa robot, som opprinnelig laget trillebårer, og 12 år senere ble selskapet kjøpt opp av ABB. Nå har over 10.000 lakkeringsroboter blitt sendt ut i verden fra Jæren.
Reparerer på dypt vann
Også oljeindustrien ser på muligheten for å utvikle og bruke roboter. Aker Kværner Subseas Marcus Furuholmen holder på med et doktorgradsarbeid ved Institutt for informatikk innen maskinlæring, hvor målet er å utvikle systemer som kan forbedre seg med egen erfaring.
Dette er aktuelt for blant annet utviklingen av autonome servicesystemer under vann, som blant annet kan gjøre vedlikehold av undervannsinstallasjoner enklere. Systemet skal kunne fungere på egenhånd, med liten kommunikasjon med omverdenen. Kanskje på flere tusen meters dyp.
Slike reparasjoner gjøres på dypt vann i dag, så må det settes i gang en stor operasjon, med skip og personell som er flinke til å håndtere undervannsbåter. Det kan ta tid og være vanskelig å få tak i arbeidskraften.
- Det kan være mange steder i oljeindustrien at denne teknologien kan være aktuell. Det er mange farlige operasjoner, blant annet under vann, som er vanskelige og lite tilgjengelige, sier Furuholmen.
- Det ligger nok noe frem i tid at du kan sende ned en maskin som selv skjønner hva som er galt. Maskinintelligens er ikke noe som skjer over natten, men flyter gradvis inn i mange systemer uten at vi tenker over det i alt fra bilen din til kjøleskapet ditt..
- Men vi kan nok implementere ganske fort noe av det jeg driver med i delapplikasjoner, legger Furuholmen til.
Ikke i de tusen hjem
At Yushiyuki Sankai har lest og sett mye science fiction er ikke vanskelig å oppdage, robotdrakten hans heter HAL, det samme som supercomputeren i klassikeren «2001 - en romodyssé», mens selskapet hans har lånt navn fra det fiktive selskapet som utviklet cyborgen Terminator, i filmen med samme navn.
- Da jeg var ni år leste jeg «I, Robot» av Isaac Asinov og bestemte meg for å bli forsker, forteller Sankai om hvorfor han begynte å interessere seg for robotteknologi.
Men fortsatt vil det nok ta litt tid før vi får se robotdrakten HAL på norske sykehus. Etter Sankais eget utsagn er bevegelsene robotaktige, og i tillegg koster en drakt rundt 1000 dollar i måneden i leie.
De som hadde håpet at Sankai hadde med seg drakten til Bergen, ble skuffet. Han trengte tre teknikere for å vise frem drakten på scenen.
Ikke akkurat noe for de tusen hjem ennå, med andre ord.
