Thuestad er operativ leder for hele Alcoas primærdivisjon og rykket i høst opp i konsernledelsen til Alcoa, som er verdens største aluminiumsselskap. Der sitter han sammen med den tyske toppsjefen, nordmannen Bernt Reitan, en østerriker, et par amerikanere, en fra Australia og en kineser.
Vil videreutvikle
– Selskapet har virkelig tatt steget og erkjent at vi er et truly global company, sier Thuestad til Teknisk Ukeblad.
I Norge eier Alcoa to aluminiumsverk, Mosjøen og Lista. I tillegg eier selskapet en av Europas største anodefabrikker i Mosjøen. Tidligere eide Alcoa disse verkene sammen med Elkem, men en bytteavtale tidligere i år ga Alcoa fullt eierskap for disse.
– Alcoa tok den posisjonen i Norge fordi vi har tro på den nordiske delen av Europa, både Norge, Island og delvis Grønland. Vi ønsker å videreutvikle i dette området, blant annet på grunn av energioverskudd og myndigheter som forhåpentligvis gir vekstmuligheter, sier konserndirektøren.
Kortsiktig
Han legger ikke skjul på at norske myndigheter godt kan gjøre mer for industrien.
– Norge er Europas største vannkraftprodusent og blant verdens tre-fire største på olje og gass. Den totale energiproduksjonen er formidabel. Vi har hundre års erfaring med prosess- og materialteknisk industri. Ikke minst har vi et fantastisk teknologimiljø bygget rundt dette, som danner basis for solcelleindustri, nanoteknologi og engineeringmiljøer. Men det er litt kortsiktig tenkning. Det burde vært mulig å kombinere energisituasjonen med å ta frem produkter som verden trenger, sier Thuestad.
I USA har han nylig klart å forhandle frem en kraftkontrakt med en tidshorisont på 40 år. Thuestad hadde gjerne sett at noe slikt var mulig også i Norge.
– Vi blir veldig kortsiktige fordi de formidable inntektene fra olje og gass skaper en hverdag med fordelingspolitikk og populisme i stedet for en diskusjon om å sikre sysselsetting og bosetting i desentrale strøk, sier han.
Vil bruke naturgassen
Han ser det som en ulempe at så å si all kraftproduksjon i Norge er offentlig.
– Vår bekymring er at tilbudssiden reflekterer at det ikke er et velfungerende kraftmarked, sier han.
Rett før jul inngikk Alcoa en partneravtale med Saudi Arabia om bygging av en integrert aluminiumindustri basert på langsiktig kraftavtale fra naturgass. Prosjektet består av en bauxitt-gruve, et alumina-raffineri, en aluminumsmelter og et valseverk til 10,8 milliarder dollar.
Thuestad mener Norge burde bli flinkere til å bruke naturgass i industriproduksjon.
– Hvorfor kan man ikke ta noe av gassen og tilrettelegge for industri som vår? Resten av verden har dugnadsånd og myndighetene er med og tilrettelegger, noe som skaper en vinn-vinn-situasjon hvor lange kraftkontrakter sørger for nye investeringer og ny teknologi for aluminium og smelteverksindustrien. Naturgass kunne fort vært tatt i bruk her også, spesielt i Nord-Norge. Selve LNG-anlegget på Melkøya gir lite teknologiutvikling og sysselsetting, men det kunne vært mulig å bygge opp ny landbasert industri i kombinasjon med gassanlegget, sier han.
Måtte stenge ned
Da han flyttet til USA, var det som sjef for amerikansk aluminiumsproduksjon. Planen var at han skulle jobbe for lange kraftkontrakter og å begynne omstilling av gamle anlegg.
– Jeg fikk til noe, vi har inngått noen kraftkontrakter og begynt på en restrukturering, men så kom finanskrisen og jeg måtte stenge ned halvparten av produksjonen, sier Thuestad.
Av 12 anlegg han hadde ansvar for, ble tre stengt og 80 prosent av kapasiteten på foredling ble tatt ut.
Konsernledelsen må tydeligvis ha vært fornøyd med jobben han gjorde, for i høst rykket han opp og ble sjef for all aluminiumsproduksjon globalt, med Bernt Reitan som makker.
– Vi har reist veldig mye rundt de tre siste månedene, ja, sier Thuestad.
Over hele verden
Alcoa har 200 anlegg i 31 forskjellige land og er omtrent dobbelt så store som Hydro på aluminium.
– I Australia har vi funnet en kombinasjon med en kraftleverandør som er villig til å gi kontrakt på 20 år. I Brasil har vi kjøpt fem vannkraftposisjoner og er i ferd med å bygge en mer uavhengig verdikjede. Det vil fortsatt være store utbygninger i Brasil og vi er i diskusjoner om å få være med, sier konserndirektøren.
– Hvordan har det seg at to nordmenn har funnet veien inn i toppledelsen i et så stort konsern?
– Norge har lenge hatt en god posisjon innen primæraluminium. Vi var tidlig ute på lean, vi har vært pådrivere på teknologiforbedringer og organisasjonsutvikling. Norge har et godt renommé og har vært positivt ansett rundt bordet i Alcoa, sier Thuestad.
– Må finne løsninger
Selv ble han kjent med Alcoa-systemet gjennom sine år i Elkem-systemet, der han blant annet har vært leder for silisiumproduksjon i Bremanger og Salten og konserndirektør for aluminiumsdivisjonen. Da han bestemte seg for å gå til Alcoa, gikk han fra jobben som administrerende direktør i Elkem.
– Jeg var imponert over Alcoas verdier og deres sterke posisjon i aluminiumsindustrien i hele verdikjeden. Da Bernt Reitan, som jeg hadde jobbet sammen med i tiden i Norzink, spurte om jeg var interessert i å begynne i Alcoa og ta ansvar for den USA-baserte virksomheten i 2007, fant vi at tiden var inne for å flytte tilbake til USA, sier Thuestad.
Han har nemlig bodd i USA før, der han tok en MBA, samtidig som han jobbet for Elkem i Pittsburgh. Nå bor han litt utenfor Manhattan, med kone og to små barn og er i Norge fire ganger i året.
– Vi må finne gode løsninger i Norge. Du ser at et aluminiumsverk som Søral sliter og vårt verk på Lista kan få en utfordring fremover. Det har tatt oss hundre år å bygge opp, med en enorm knoppskyting, men det tar bare 5-10 år å bygge ned. Og da kan man ikke snu og bygge opp igjen, maner Thuestad.
