Nesodden-ferjene:
- Navn: Tidekongen, Tidedronningen, Tideprinsen
- Design. MM 49 PE fra Multi Maritime
- Verft: STX France, Lorient i Bretagne
- Bruttotonn: 1139
- Passasjerer: 628
- Lengde: 49,9m
- Bredde: 12,10 m
- Framdriftssystem: Elektrisk.
- Motorer: 2 x Mitsubishi GS6R og 2 x Scania D116 55M02P dieselmotorer og to Mitsubishi GS6R
- Propulsjon: 2 x Schottel 650 kW twinpropeller STP 1010, 360 grader roterende azimuth thrustere. Schottel girboks
- Generatorer: For gassmotorer: LSA H 491L4. For dieselmotorer: LSA H 49.1 M75
- El-motorer: 2 x Leroy Somer SLSHR 450 4P.
Skipene Fartøyet er arrangert for å bruke naturgass (LNG) brennstoff, i tillegg er det arrangert med marine diesel, samt at de kan operere i kombinasjoner av disse driftsformene.
Miljø:
Miljøhensyn og pris var sentralt da Tide Sjø vant anbudskonkurransen om å trafikkere Nesodden-Aker Brygge med tre passasjerferjer og to hurtigbåtruter i indre Oslofjord.
Nesodden-Aker Brygge. Norges mest trafikkerte bilfrie ferjeforbindelse: 2,6 millioner passasjerer årlig
Miljøgevinst: Reduseres CO2-utslippene med mellom 30 og 50 prosent og NOx med 70-80 prosent. Svovel og partikkelutslippet er nær null når ferjene går kun på gass.
Regularitet: 33 av totalt ca. 13.400 avganger var helt innstilt høsten 2009. Før Tide overtok, hadde rederiet NBDS bare i løpet av mai-juli 2009 nær 70 innstilte avganger. I tillegg steppet Tide inn to dager før kontrakten for å avvikle på 24 avganger for NBDS.
Kontraktslengde: 15 år med opsjon på 2 x 5 år.
Kilde: Ruter
Banale feil, ny teknologi og mannskap som ikke kjenner den nye skipstypen har preget de ni første månedene for Tide Sjøs tre gassdrevne passasjerferjer.
Problemene skyldes ikke gassmotorene på ferjene som frakter 2,6 millioner passasjerer årlig mellom Oslo og Nesodden.
– Feilene er rettet og mannskapet begynner å bli fortrolig med skipene, sier Einar Bjørn Gjesteland, inspektør i Tide Sjø.
Feil funnet
Frustrerte passasjerer har klaget over at skipene plutselig har lagt om kursen, mistet fart og at strømmen har gått. Tide innrømmer at det har oppstått tilsynelatende uforståelige driftsproblemer.
– Nå har vi funnet ut av alle feilene sammen med verftet og underleverandørene av det aktuelle utstyret, sier Gjesteland. Sammen med maskinsjef og inspektør Sigbjørn Myrvang har han hatt hektiske tider.
– Det har vært litt mer problemer med disse skipene enn andre nybygg, men det er forståelig. Dette er de tre første av sitt slag, sier Myrvang.
Pilot
Teknisk direktør Peter Hansen i Tide Sjø ser på dette som et pilotprosjekt, både teknisk og for mannskap.
– Ideelt sett skulle vi bygget ett skip og prøvd det ut i ett år før vi bestilte de to neste. En del problemer har vi derfor måttet ordne opp i mens båtene har gått i ordinær drift, sier Hansen.
Skipene har to gassmotorer og to dieselmotorer. Ideelt skal skipene kun bruke de to gassmotorene. Inntil mannskap og skip er samkjørte, velger kapteiner og maskinsjefer å kjøre på en kombinasjon av motorene, som regel to på gass og en diesel. Det gir mer kraft i reserve.
Programvarefeil
Motorene er koblet til generatorer, hovedtavle og frekvensomformere. Skipet har azimuth thruster-propeller fra Schottel i hver ende. De drives av elektromotorer. Samkjøringen av gassmotorer/dieselmotorer og generatorer har vært en av utfordringene. En annen har vært propellsystemet fra Schottel.
– Ved et par tilfeller har vi fått blackout, det vil si full stans i maskinene og dermed strømproduksjonen. Det viste seg å være en softwarefeil fra Schottel. Den fulgte med som en "bug" under oppdatering av programvare og ble lagt inn på alle tre skipene. Folk fra Schottel fant raskt problemet og løste det, sier Hansen.
Pris og miljø
Tide Sjø fikk kontrakten med Ruter, som administrerer kollektivtrafikken i Oslo-området, på grunn av pris og miljøprofil. Først etter at anbudet vant, bestemte Tide seg for å bygge skipene med gassmotor.
– Gassdrift var ikke en forutsetning, men minst mulig utslipp var viktig, sier informasjonssjef Gry Isberg. Ruter er svært fornøyd med miljøprofilen til Tide Sjø.
– Selv om det har vært noen tekniske problemer, er vi imponert over skipene og regularitet. Den er faktisk bedre enn med de gamle skipene, sier Isberg til Teknisk Ukeblad.
LNG-erfaring
Tide Sjø ville komme nye utslippskrav i forkjøpet.
– Vi valgte å bygge ved STX Europe. De har erfaring med å bygge LNG-ferjer for biltrafikk. Deres kunnskap har vært avgjørende for å få dette til, sier Hansen.
Tide Sjø valgt å kjøpe de to gamle skipene Smørbukk og Huldra og ha dem i beredskap.
– Vi skjønte at det kunne bli visse innkjøringsproblemer, sier Hansen.