PRODUKSJON

Norge på robotbunnen

Noen norske bedrifter er flinkere enn andre til å bruke roboter. Støtfangerproduksjon på Raufoss er svært automatisk.
Noen norske bedrifter er flinkere enn andre til å bruke roboter. Støtfangerproduksjon på Raufoss er svært automatisk.

Robotene overtar på Raufoss (undersak)

Ragasco produserer dobbelt så mange gassbeholdere etter at de kuttet bemanningen kraftig og installerte flere roboter.

Nå har 18 roboter overtatt hele produksjonslinja hos Ragasco på Raufoss. Ikke en menneskehånd rører gassbeholderne som spyttes ut på rullende bånd hos bedriften. Hvert halve minutt står en ny gassbeholder klar på pallen i enden av produksjonslokalet, klar til å fraktes ut i den store verden. 95 prosent av beholderne selges til utlandet.



Måtte omstille

Fra 2000 levde Raufoss-bedriften på en storkontrakt med Statoil og produserte 720.000 beholdere på tre år. Et par år før kontrakten, utløp begynte ledelsen å se at det ble hardt å følge opp den gode lønnsomheten fra disse årene.

– Vi fikk anbudene i retur da vi prøvde oss utenlands. De likte produktet, men syntes vi var for dyre, sier fabrikksjef Skjalg Stavheim til Teknisk Ukeblad. Beholderne av kompositt veier drøyt fem kilo, noe som er halvparten av en tradisjonell stålbeholder.

Siden markedet vendte tommelen ned, startet bedriften en omfattende omstilling. Nye beholdere sparte materialkostnader. Flere roboter og mer automatisering bidro til at 15 personer i den 50 personer store arbeidsstokken kunne sies opp. I tillegg til å spare store lønnskostnader, ble produksjonen langt mer effektiv. For et par år siden produserte Ragasco en gassbeholder hvert 74. sekund. I dag sendes en beholder ut hvert 35. sekund. Neste mål er å kutte produksjonstida ned til 20 sekunder, opplyser Stavheim.

– Vi kunne kutte prisen til kunden med 33 prosent. Endelig begynte ordrene å komme, sier en fornøyd Stavheim. I fjor omsatte bedriften for 130 millioner kroner og hadde et overskudd på 18,4 millioner kroner. I år skal omsetningen økes til 150 millioner kroner.



Fjerner flaskehalser

Fabrikksjefen forteller ivrig om de 18 robotene når han viser Teknisk Ukeblad rundt i fabrikken. På løpende bånd blir plastflaskene ført bortover samlebåndet og sendt mot dreiemaskinen som påfører komposittmaterialet. Deretter går flaskene inn i en svær varmeovn hvor materialet tørker. Produksjonen går jevnt hele veien. I et kontrollrom sitter tre karer og sjekker temperaturer og tidspunkter. Ved et av samlebåndene sitter Roger Stende fra Automasjonspartner med laptopen og jakter på flaskehalser. Noen prosesser går raskere enn andre, og kø er forbudt! Alle robotene må svelge unna for å klare to flasker i minuttet.

– Nei, der må du ikke fotografere. Vi må ha noen hemmeligheter, smiler Stavheim og forteller at konkurrenten deres som produserer lignende gassflasker har tilhold i Sverige.

Stavheim viser ivrig fram hver enkelt del av produksjonsprosessen. Ved et punkt stopper han og tar tida. Her skal hver flaske kun bruke 35 sekunder, men akkurat da vi er på besøk, er det en liten forsinkelse som gjør at sjefen rynker panna. Men et par minutter etterpå viser han igjen stolt fram stedet hvor de ferdige flaskene leveres. Ferdig til å laste på traileren.



Produksjon hele døgnet

Stavheim tar sikte på en sittegruppe midt i fabrikken. Her er guttas pausebord.

– Hvis vi sitter her, får vi et skikkelig inntrykk av fabrikken. Du merker hvor jevnt det går, ikke sant? spør Stavheim. Det glimter av lykke i fabrikksjefens øyne. Eller er det KR-tegn vi ser bak øyelokkene? Det er den jevne duren av fabrikken, maskinene som går og går, og fraværet av menneskehånd som er Ragascos suksess. Her går produksjonen hele døgnet, kun avbrutt av vedlikehold av maskinene.

– Hvis du spør de som jobber her, vil de nok ikke ha merket så mye til den store omstillingen de siste årene. Det har vært en prosess som har vært styrt av ledelsen, sier Stavheim. Han legger ikke skjul på at nedbemanningen selvsagt var smertefull for hele organisasjonen, men han opplyser at ingen ble arbeidsledige, og at alle har fått ny jobb hos Hydro i ett av nabobyggene.

Motorrør ble gassbeholder

Historien til bedriftssuksessen Ragasco startet da de var en del av Raufoss ammunisjonsfabrikker. På 1980-tallet produserte de rør som omsluttet motorene i raketter, hvor vekt og styrke var avgjørende egenskaper. På 1990-tallet så bedriften at de kunne utvikle produktet videre, ved å bygge om røret til en beholder. Da startet de å selge høytrykksbeholdere for Volvos busser og enkelte biler – Volvos 850 bifuelmodell kjører blant annet med Ragascos gassbeholdere. Ved årtusenskiftet fikk de en gigantkontrakt fra Statoil for å produsere gassbeholdere i kompositt. Etter at denne kontrakten løp ut, selger nå Ragasco sine beholdere til en rekke internasjonale selskaper – BP, Statoil, Aga, Propana og Flaga.

– Nøkkelen har vært å spå to-tre år fram i tid og vurdere markedet da. Så er det viktig å gjøre de grepene som er nødvendige basert på disse scenariene, sier fabrikksjef Skjalg Stavheim i Ragasco til Teknisk Ukeblad.

– Oljen har blitt en sovepute for industrien i Norge, mener leder Geir Åge Ulsrud i robotleverandøren Kuka Norge.

– Norge er ikke et vareproduserende i-land, konstaterer administrerende direktør Kjell Oppedal i Robot Norge, som distribuerer og installerer ABBs roboter i Norge.

Kuka og Robot Norge er de to største leverandørene av roboter til det norske markedet, men virksomheten er liten.

Rundt 60 nye

I 2004 installerte norske selskaper bare 61 nye roboter. Tallene for 2005 er ennå ikke klare, men fra robotfirmaene får Teknisk Ukeblad opplyst at det kun dreier seg om små endringer i forhold til året før.

– Installasjonen av roboter kjenner ingen årssykluser. Det er tilfeldig når det er oppgang og nedgang i markedet, sier Robot Norge-sjefen. Han opplyser at flere robotbrukere i Norge ser ut til å kutte i produksjonen. Det fører til mange brukte roboter i markedet.



Langt bak andre land

Sammenlignet med andre land er Norge en sinke i å automatisere produksjonen, viser oversikten over «robotiseringsgraden» i utvalgte land som Teknisk Ukeblad presenterer.

Faktoren er laget på bakgrunn av antall installerte roboter i 2004 dividert på folketallet. I tillegg presenterer vi antallet installerte roboter i 2004 i absolutte tall i de ulike land.

Japansk forsprang

Japan slår alle andre land ned i støvlene med en robotfaktor på 2,8. Tyskland og Sør-Korea er også høyt oppe med en faktor på 1,46 og 1,05.

Med sin bil- og telekomindustri er Sverige blant de fremste i verden på robotteknologi, med en faktor på 0,82.

Norge er langt bak disse robotlokomotivene, men vi har også langt igjen til våre andre nordiske naboer.

Slått av naboer

Danmark har to og en halv ganger så mange installerte roboter som Norge, mens Finland har mer enn fire ganger så mange.

Det er kanskje litt overraskende at USA ikke har en høyere robotiseringsgrad, med bare to og en halv ganger så mange installerte roboter som Norge i forhold til folketallet. Her må imidlertid USAs enorme folketall på 295 millioner mennesker tas i betraktning.

I absolutte tall har USA 115.000 installerte roboter, mens Norge har litt over 700.



Markedet bedrer seg

På verdensbasis er det ikke utarbeidet tall for 2005 ennå, men International Federation of Robotics (IFR) er fornøyd med utviklingen de siste årene.

«Etter to år med fallende etterspørsel etter industriroboter, bedret markedet seg betydelig i 2000 med en vekst på 19 prosent på verdensbasis.

I 2004 ble det igjen solgt 17 prosent flere roboter enn i 2003. Dette skyldes stor etterspørsel i asiatiske markeder og robust vekst i Europa og Amerika», skriver foreningen som en kommentar til tallene.

Foreningen regner med ytterligere vekst i verdensmarkedet framover. I 2004 ble 95.000 roboter installert, men IFR forventer at 121.000 vil bli installert i 2008.



Hvor stort problem?

Kuka Norge er imidlertid optimister med tanke på framtida for robotisering i Norge.

De tror flere bransjer og næringer vil automatisere produksjonen. Næringsmiddelindustiren med sine store slakterier og meierier er blant nye og potensielle kunder.

Ulsrud i Kuka Norge mener oljeindustrien i Norge blir en sovepute for industrien, og fører til mindre incentiv for å ta i bruk automatisert produksjon.

Robot Norge-sjefen Kjell Oppedal har jobbet 20 år med robotisering i utlandet, og er ikke så bekymret for utviklingen på vegne av landet.

– Vi har lav arbeidsledighet, og landet går så det suser. At vi har få bedrifter som automatiserer produksjonen er ingen krise for landet, mener han.

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.