I 1999 slapp nikkelverket i Nikel ut 150 000 tonn svoveldioksid (SO ₂).

Naboene i Finnmark reagerte kraftig på de store utslippene og dannet folkeaksjonen "Stopp dødsskyene fra øst". Men i juni i år skjedde det samme igjen: Unormalt høye svovelkonsentrasjoner ble målt i Nikel.

- Uakseptabelt

– Folk reagerte med stor uro og engstelse. Utslippene er helt uakseptable og går ut over oss som er nærmeste naboer til nikkelverket, sier fylkesordfører i Finnmark, Kirsti Saxi, til Teknisk Ukeblad.

Saxi sier innbyggerne i Finnmark er utålmodige. 17 år etter at regjeringen bevilget 300 millioner kroner for å få ned utslippene, kommer det fortsatt sterkt forurensete skyer fra øst. I etterkant av sommerens utslipp, besøkte både utenriksminister Jonas Gahr Støre og representanter fra Miljøverndepartementet Finnmark.

– Det er beroligende at regjeringen er i dialog med russiske myndigheter. Vi må fortsatt ha tiltro til en snarlig løsning, sier Kirsti Saxi.

– Så dere blir ikke oppholdt med godt snakk?

– Vi må ha tiltro til at noe skjer. Men det er klart; det må sterkt politisk press til for å gå gjennomslag i denne saken, sier fylkesordføreren.

Fire år forsinket

At det krever sterkt press for å få ned utslippene, dokumenterer historien til nikkelverket i Murmansk. Forutsetningen for den norske pengestøtten som ble gitt i 1991, var det skulle bli en vesentlig reduksjon i utslipp av svoveldioksid og tungmetaller. Det var også et krav at det ble gitt skatte- og avgiftsfritak for det norske tilskuddet.

Når det planlagte moderniseringsprosjektet er gjennomført, skal det gi en reduksjon av svoveldioksid, støv og tungmetall på minst 90 prosent i forhold til utslippet i 1999. Ifølge norske myndigheter vil det i så fall gi en merkbar bedring av helse og miljø lokalt i Murmansk og også for miljøet i Finnmark.

Likevel: Prosjektet er nå fire år forsinket i forhold til opprinnelige planer. Lekkasjene fra verket øker, SO ₂-utslippene fortsetter. Situasjonen i Russland har endret seg radikalt. Fra å være et tilnærmet anarki, med en økonomi som var helt død, er russerne i dag på offensiven. Fra å være skakkjørt, er eierselskap Norilsk Nikel i dag, verdens største produsent av nikkel, palladium og platina. Overskuddet for første halvår i år var på 18 milliarder norske kroner.

Hovedeier Vladimir Potanin er Russlands sjette rikeste person, en av verdens 100 rikeste. I stor grad skyldes dette de enorme inntektene fra Norilsk Nikel. Men i byen Nikel har det ikke skjedd noe som helst. Der er det like grått som under kommunisttiden.

Røyken spys ut av tre store skorsteiner, mens store lekkasjer gjør at mye av forurensningene slipper ut nær bakken. Det lokale dyre- og plantelivet skades, samtidig som det innebærer helsefare for de 16 000 innbyggerne som fortsatt bor der.

Lover rensing nå

Generaldirektør Jevgeny Potapov i PMMC (Petchenganickel Mining and Metalurgical Combine), som eier og driver nikkelverket lovte imidlertid rensing i løpet av 2009, da han var til stede i Finnmark i sommer etter utslippene i juni.

– Vi har hele tiden arbeidet med å finne riktig renseteknologi for verkene. Dette er gjort i samarbeid med norske myndigheter, sier Potapov.

Norske myndigheter på sin side samarbeider med russiske miljøvernmyndigheter i Moskva for å få fortgang i saken.

Men det er lang vei fra Moskva til Murmansk-regionen, og enda lenger til den norske grensen. Selv om myndigheten har et nært samarbeid om kartlegging av miljøødeleggelser i grenseområdet, har dette arbeidet i liten grad påvirket eierne og ledelsen i Norilsk Nikel som eier PMMC og som har pengene til å gjennomføre endringer.

Fremdeles fare for utslipp

– Vi vil arbeide tett sammen med russiske myndigheter for å sikre miljøet i grenseområdet. De unormalt høye konsentrasjonene i juli viser at faren for akutt forurensing fra Nikel ikke er over. Bare en omfattende modernisering av nikkelverket vil gi en varig løsning, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin (SV).

Miljøvernminister Helen Bjørnøy skal reise til Moskva senere i år, blant annet for å drøfte moderniseringsprosjektet. Bjørnøy vil diskutere tiltak med naturressursminister Juri Trutnev for å få fortgang i moderniseringsprosjektet i Nikel. I et brev til Trutnev påpeker den norske miljøvernministeren at det haster å få i gang tiltak, både for å modernisere verket, men også å få til enda bedre miljøovervåking i grenseområdene.

-------------------------------------------------------------------------

Økt forurensing av tungmetaller

Norsk Russisk Miljøkommisjon har nylig frigjort de siste tallene i en miljørapport om forurensingen i grenseområdene. Rapporten er gjennomført i det såkalt Pasvikprogrammet.

Dette er et miljøovervåkingsprogram som er et samarbeid mellom tre lands miljømyndigheter, Norge, Russland og Finland.

De siste tallene tyder på at forsuringen av vann og elver på norsk og finsk side er i ferd med å avta, mens innholdet av tungmetaller som kopper og nikkel i jordsmonn og vann, øker.

Rapporten slår fast at påvirkningen fra smelteverket er helt avhengig av de dominerende vindretningene som er fra vest mot øst. Undersøkelsene omfatter områder vest for nikkelverket og omtaler ikke skadene østover.

Rapporten konkluderer med:

• Utslippene av svoveldioksid, SO ₂, er 75 prosent lavere enn på 1980-tallet.
• Forsuringen avtar og bedring i vannkvalitet og fiskebestand 30 km nordvest for Nikel.
• Konsentrasjonen av SO ₂ i Svanvik er under kritisk nivå for økosystemet, mens den for Nikel er tre ganger så høy.
• Ingen nedgang i utslipp av tungmetaller. Uakseptabelt høye verdier.
• Pasvikvassdraget tydelig påvirket av tungmetaller som skyldes nedfall fra luften.
• Høye konsentrasjoner av tungmetaller i fisk i innsjøen Kuetsjärvi. Også bunnen i innsjøen regnes som sterkt forurenset av tungmetaller, persistente organiske forbindelser (POP) og polyaromatiske hydrokarboner (PAH), Disse nivåene er størst øverst i sedimentene, noe som tyder på at forurensingen har økt de siste årene.