SJEF: Steffen Waal har jobbet i ABB i snart en generasjon. Nå har han rykket opp som landsjef i Norge. (Bilde: Trond Gram)

Må satse på kompetanse

  • Industri

Om Steffen Waal og ABB

Steffen Waal (49) er utdannet flyingeniør og har en bachelor i bedriftsøkonomi. Han har vært ansatt i ABB siden 1988 og hatt en rekke forskjellige stillinger innen selskapet.

ABBs historie strekker seg tilbake 130 år i Norge, og selskapet inkluderer gamle norske storheter som Elektrisk Bureau, NEBB, Asea Per Kure og Elektro Union.

I forbindelse med 130-årsmarkeringen ga ABB ut boken Nasjonale utlendinger – ABB i Norge 1880-2010, skrevet av historikere fra BI.

Det ligger mye historie i veggene hos ABB på Billingstad. Bygget ble reist som Elektrisk Bureaus hovedkontor på 1970-tallet, og to ganger var kong Olav innom, med henholdsvis den svenske og den spanske kongen på besøk.

På det meste var det 2000 ansatte der, som skrudde sammen alt fra telefonapparater til mønsterkort. Nå er det redusert til et par hundre ansatte på Billingstad og telefonapparat produseres ikke lenger i Norge.

Likevel leder Steffen Waal en bedrift som har klart seg godt gjennom de siste to årenes finansielle uro.

Truffet hardt på ordresiden

– Vi fikk oppsiktsvekkende mange ordrer i 2008 og levde godt på det i fjor. Men vi ble truffet hardt på ordresiden i fjor, forteller Steffen Waal, nyansatt administrerende direktør i ABB Norge.

Selskapet omsatte for 8,4 milliarder kroner i Norge i fjor, kun 100 millioner dårligere enn toppåret 2008. Men ordrereserven ble halvert til fem milliarder kroner i løpet av fjoråret.

– 70 til 80 prosent av dette var på marinsiden, sier Waal og viser til det kraftige fallet i antall kontraherte skip på verdensbasis. For et selskap som satser på skipsbyggingsindustrien rammer det. Samtidig opplevde selskapet at olje- og gassektoren ga selskapet mye å gjøre også i fjor.

STORT: Kontoret huset i sin tid sjefen i Elektrisk Bureau. Nå har ABB og Steffen Waal inntatt det store lederkontoret. Trond Gram

Satser på smartnett

– Det store segmentet i Norge er olje og gass. Vi begynner å bli avhengig av det. Historisk har nok folk forbundet ABB med elektroinstallasjon og produksjon. Men det har endret seg og vi er i mye større grad blitt en kunnskapsbedrift. Jeg mener det er det Norge må satse på hvis vi skal klare å konkurrere i framtiden, sier Waal.

Fortsatt er elektrotekniske produkter og tjenester viktig for ABB. Og selskapet blir ifølge Waal av mange fortsatt sett på som en energiaktør. Selskapet har levert systemer til kraft- og energibransjen i 130 år, og Waal tror det kan gi ABB nok et bein å stå på i framtiden.

ABB leverer produkter og systemer som bidrar til stabil strømforsyning og økt produktivitet, samtidig som de bidrar til en lavere miljøpåvirkning.

– Vi har et initiativ som heter Smart Grid, der vi ønsker å effektivisere energisystemet fra leverandør til bolig. Dette tror vi kan bli stort for ABB, sier Waal.

– Vi har produkter helt fra fossen til du skrur på lysbryteren. Det handler om energieffektivisering og sparing, men også om å sikre et stabilt elnett, legger han til.

Selskapet vil pakke produkter som gjør at kraftprodusentene kan produsere og overføre energi med lavere tap, og at brukere i industrien og husholdningene kan bruke strømmen mer effektivt.

Press fra Asia

Også ABB merker presset fra Asia. I fjor ble det besluttet at robotfabrikken på Bryne, som produserte lakkeringsroboter til bilindustrien, skulle flyttes til Kina. Utviklingen skal fortsatt foregå fra Bryne.

– Det vi sitter igjen med på robotsiden er utvikling, engineering og service. Det faller inn under det jeg sier med at vi er i ferd med å bli en kunnskapsbedrift. Produksjon i den konkurransesituasjonen vi er i, ender opp der det er billigst. Det er ikke i Norge. Det er synd å si det, men sånn er det, sier Waal.

Det største produksjonsmiljøet ABB har i dag, er i Skien, hvor det blant annet produseres effektbrytere, tavler og ringkabelanlegg til distribusjonsnett.

– Jeg mener det er viktig å beholde noen produksjonsmiljøer i landet, men det å skille produksjon og utvikling er ikke så problematisk som det var før. Verden har blitt mindre og på Bryne har de nå ukentlige videokonferansemøter med Kina, sier Waal.

Beholde posisjonen

Han mener kjernen for Norge i framtiden må bli å beholde kunnskapsproduksjonen i landet.

– Hvis vi klarer å ligge i front på de områdene vi er flinke, klarer vi å beholde vår posisjon, sier ABB-direktøren, som samtidig ser det som et mulig problem i framtiden å klare og rekruttere nok folk til å holde på den posisjonen.

– Det å være ingeniør er ikke så sexy som det en gang var. Det vi i ABB må gjøre er å profilere oss overfor unge som et interessant selskap. Frem til nå har vi klart å fylle de stillingene vi trenger å fylle, men hvis vi ikke er ute og profilerer oss kan det bli et problem, sier han.