Den tidligere Krf-politikeren har vært industrirådgiver siden 2006.
– Jeg er selv en av dem som har vokst opp med en industripipe i nesa, sier Rahm, som er oppvokst i Grenland.
Ikke lenger miljøpøl
Han snakker til innsatsgruppen for energieffektivisering i Energi 21, som består av deltakere fra industrien, akademia og forskningsmiljøer.
– Tidligere ble Grenland omtalt som en miljøpøl, men det har skjedd enormt mye de siste 25-30 årene. Nå omtales Grenland som det gode bosted. Det illustrere at industrien har evne og vilje til å ta grep når det er nødvendig, sier Rahm.
Løsningen
Han er opptatt av at industrien må sees på som en del av løsningen på klimautfordringen, og ikke som en del av problemet.
– Ingen vil være tjent med at industrien i Norge legges ned eller flytter ut. De store teknologisprangene skjer i samhandling med industriaktørene, understreker rådgiveren.
Han viser til en McKinsey-rapport om energieffektivisering, som anslår at industrien kan spare 12 TWh på lønnsomme tiltak.
– Og man kan legge på nye 10 TWh, forutsatt at vi har infrastruktur på plass i forhold til for eksempel varme, sier Rahm.
Les mer: Fortsatt mye å kutte i industrien
Ikke bare idealisme
Men han understreker at industrien ikke kan dra lasset alene.
– Det må ligge en økonomisk attraktivitet i bunn, og ikke ren idealisme. Det må være et samspill mellom industrien og det politiske miljøet som gjør at denne attraktiviteten kommer frem, sier den tidligere politikeren.
Vil ha politikerne med
Han er overbevist om at det er den landbaserte industrien som skal kompensere for tapet i verdiskaping når olje- og gassproduksjonen forvitrer.
– Men jeg savner at det viser i politikken. Industrien er et viktig instrument for å nå de store politiske ambisjonene på klima og miljø. Vi må ha en livskraftig og sterk landbasert industri, vi greier ikke overleve uten, sier han.
