BANANGURU: Ingebrigt Steen Jensen: Fotball- og reklameguru. (Bilde: NW)

Industri mangler stammekultur

  • Industri

FEM FAKTA OM INGEBRIGT STEEN JENSEN

  • Var med på å stifte Dinamo i 1997.
  • Jobber i dag som tekstforfatter og rådgiver.
  • Han er også styreformann i Stabæk Fotball.
  • Er en sterk og god foredragsholder.
  • Er dyktig på temaer som kommunikasjon, historiefortelling og relasjonsbygging.

Ifølge en nettside er reklamemannen og forfatteren Ingebrigt Steen Jensen (46) overtroisk, PR-kåt og drevet av en aldri hvilende jakt på anerkjennelse.

Teknisk Ukeblad prøvde ikke å sjekke noen av de påståtte egenskapene hos reklameguruen, men fakta er at Steen Jensen er mye brukt av norsk næringsliv og industri som foredragsholder.

Ettertraktet

Ifølge Dagbladet er han en av de mest etterspurte foredragsholderne i landet.

Steen Jensen har uttalt at: ”De fleste arbeidsplasser i dag mangler en stammekultur. Folk vil ha et sted de hører hjemme. Det er ikke penger som trekker arbeidskraft, det er emosjonell lojalitet og tilhørighet. Man må slippe galskapen løs i bedriftene. Den sterkeste stammen vi har i Norge i dag er VIF-klanen.”

Ordre

Ordren fra redaksjonen var; Finn ut hva Steen Jensen mener om den norske industrien og reklame. Steen Jensen er ikke alltid like lett å få kontakt med, men når vi først treffer han på mobilen er han heseblesende på vei inn i et møte:

- Du har to og et halvt minutt på deg, peser mannen som krever, og får, opp til 60.000 kroner for et enkelt foredrag.

- Er industriselskapene blitt mer våkne til å ta i bruk reklamens makt og virkemidler etter at Aker-filmen gikk til topps i reklamekonkurranser?

Nyttig for rekruttering

- Hydro, Statoil, Aker Kværner og flere av de andre store konsernene i norsk industri og næringsliv har heldigvis sett nytten av å ta i bruk betalt massekommunikasjon. Drivkraften har i stor grad vært å rekruttere flere dyktige folk, noe de nå trenger i oppgangstider. For å klare dette har det vært viktig for dem å bli godt likt av folk flest, selv om de ikke selger noen produkter til hvermansen i gata. I mange av de nye reklamefilmene og kampanjene i trykte medier har det vært viktig for industriselskapene å fortelle hva de står for. Og de har klart å få folk til å være stolte av selskapet sitt, noe som er bra og overraskende tilleggseffekt.

- Så de store reklamefilmene er kun et hjelpemiddel for hodejegerne i de nevnte selskapene?

- Nei (Latter). Det har selvfølgelig hjulpet på omdømmet til selskapene. Men også hodejegerne har hatt nytte av at tanta til Beate og folk flest vet hva eksempelvis Aker Kværner og Mesta jobber med.

Homsedans

- Hvorfor er noen av selskapene i norsk industri så opptatt av å lage musikallignende reklamefilmer med dansende homofile menn i kjeldresser?

- Nei, si det (latter). For å svare alvorlig, det er nok bare Aker og til dels Mesta som har hatt musikalske innslag. Men så lenge det svinger og budskapet er fengende, så er det vel greit. Er det ikke? Vet, du nå må jeg raske på her. Hadde du flere spørsmål? Jeg må snart stikke!

- Har norsk industri fått musikaldilla?

Dilla - nei!

- Det er å overdrive. Nå må du gi deg! (Latter)

- Hva er da vitsen med å profilere seg så mye til den norske befolkningen? Hadde det ikke vært bedre å drive mer målrettet reklamevirksomhet? For eksempel mot utlandet?

- Du har et poeng der. Men det er viktig for norsk industri at de evner å fortelle hva de egentlig holder på med og hvorfor de gjør det. Skjønner du? Følger du med i tankegangen?

- Kanskje ikke helt, men du kan sikkert utdype det¿?

Tine slår Hydro

- Det er et paradoks at Hydro totalt har brukt mindre penger på norsk reklame enn det Tine gjør i forbindelse med lansering av en ny type yoghurt med mangosmak eller noe sånt. Mye av de nye reklamefilmene som industrien har vist er mer en type profilering for det norske samfunnet enn det som normalt forbindes med reklame. Henger du med?

- Jo da. For så vidt gjør jeg det. Tror du oppdragsgiverne til slike reklamefilmer får mer oppdrag og kontrakter på grunn av filmene?

- Nei kanskje ikke direkte. Men på lang sikt er det lønnsomt for dem likevel. Omdømmet deres bygges opp ved hjelp av slike reklamefilmer. Jeg er overbevist at Aker Kværner får igjen pengene sine for den berømte og utradisjonelle profileringsfilmen.

- Hvor mye koster en reklamefilm?

3x3x3

- Det er umulig å si eksakt. Kommer an på hva man gjør og hvilke løsninger som blir valgt. Men jeg vil anta at det kostet to- tre millioner å spille inn Aker Kværner-filmen. Og i tillegg er den vist på TV for tre-gangern av den prisen. En standard reklamefilm koster kanskje mellom 500 000 og en million kroner. Det er vel ikke mer enn det de årlig bruker på saltstenger til styrerommene i Statoil. (Latter)

- Du er jo glad i humoristisk reklame. Hadde ikke det vært noe for de alvorlige, dønn seriøse og kjedelige selskapene i norsk industri?

Ikke til å spøke med

- Humor er alvorlige saker, vet du. Og det tuller man ikke med. (Latter). Jeg tror det vil bli mer humor – også for industrien - de trenger det. Men først må de tørre å ta hodet opp av sanden.

- Blir du aldri lei av reklame?

- Nei, det blir jeg ikke (Latter). Jeg lever av den – og fotball selvfølgelig. Stabæk er alltid i mitt hjerte.

- Hva bør norsk industri gjøre med reklamen i fremtiden?

- Du må jeg stikke! Jeg må gjøre ting som er mer lønnsomt enn å snakke med deg. Ha det!