NYBYGG: RHIs nye fabrikk slik arkitekten ser det. Fabrikken startes opp august 2012. (Bilde: Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as)

Hydro avlet 90 bedrifter på Herøya

  • Industri

Herøya

Ble valgt som produskjonssted av Norsk Hydro i 1927 og fabrikken ble påbegynt året etter under navnet Eidanger Salpeterfabrikk.

Stedet ble valgt på grunn av den korte avstanden til de store kalksteinsforekomstene på Kjølholt som var nødvendige for produksjonen av kalksalspeter.

Allerede på slutten 1v 1930-tallet var det satt i verk planer for framstilling av aluminium på Herøya. Denne delen av området ble bombet av de allierte 24. juli 1943.

På topp rundt 1960 var det 6500 ansatte ved fabrikkene på Herøya. På det tidspunkt hadde Hydro en fortjenestemargin på 48 prosent.

I dag er det rundt 3000 ansatte innefor portene på det 1,5 km 2 store område.

Største bedrift er Yara.

PORSGRUNN: Den tiden er forbi da det kun var Hydro-ansatte på Herøya. I dag er det under 100 Hydro-medarbeidere igjen.

Mest mulig industri

Deres hovedoppgave er å videreutvikle det 1,5 kvadratkilometer store industriområdet til mest mulig industrivirksomhet.

– Først og fremst så henvender vi oss til industrien. Inne på vårt industriområde har vi all infrastruktur som er nødvendig for å etablere industri, forteller Åse Himle.





Bygger nytt

Området er populært. De siste ti årene er det i gjennomsnitt investert rundt en milliard kroner årlig i nye fabrikker og infrastruktur.

Den siste store nyetableringen og investeringen gjøres av østerrikske RHI-gruppen. De bruker rundt 600 millioner kroner på en ny fabrikk som skal produsere såkalt fused magnesia.

Rundt 80 000 tonn i året skal de produsere av det materialet i verden som tåler høyest temperatur uten å forringes, rundt 3000 grader celsius.

Dette materialet er blant annet råstoff til ildfast stein i smelteovner.

– Dette er så langt vi vet, den største investeringen i norsk landbasert industri i år, sier Rolf Olaf Larsen.

Han arbeider med å skaffe nye industrier til Herøya.

Noen inn, noen ut

Selv om REC avvikler to av sine fabrikker og permitterer 60 prosent av de ansatte i det resterende anlegget, så skjer det nyetableringer.

Av de 300 som må forlate REC, håper nok mange å få tilbud om jobb ved RHIs nye fabrikk for fused magnesia.

Når anlegget kommer i produksjon like over sommerferien neste år, er det behov for 130 personer i den nye fabrikken. Det er medarbeidere av alle kategorier.

Les mer om RHI: Bygger ny fabrikk

10 OVNER: Totalt ti ovner skal på plass i den nye fabrikken som skal produsere 80.000 tonn fused magnesia, som i all hovedsak brukes som isolasjonsmateriale i stålindustrien.
10 OVNER: Totalt ti ovner skal på plass i den nye fabrikken som skal produsere 80.000 tonn fused magnesia, som i all hovedsak brukes som isolasjonsmateriale i stålindustrien. Anders J. Steensen

Ser etter industripiloter

– Vi arbeider for å utvikle Herøya til å bli et senter for pilotering av industrianlegg. Dette er et velegnet sted for å teste ut nye industriprosesser før de går i full skala. Vi har all den infrastrukturen som prosessindustrien trenger for sine pilotinstallasjoner. Det vil si at vi har bygningsmasse og annen nødvendig infrastruktur, samt tilgang på energi, både elektrisk, damp og gass. I tillegg er det mye industriell kompetanse tilgjengelig på Herøya, og vi kan tilby gode logistikkløsninger, sier Larsen.

Rolf Olaf Larsen mener at det genereres mange gode ideer gjennom forskningsaktiviteter i Norge, men kun et fåtall kommer ut av laboratoriene og blir storskalavirksomheter.

– Det er viktig å være klar over hva det krever å få en prosess over fra laboratorieskala til industriell skala. Det vi kan tilby er tilgang på både anlegg og kompetanse for å bringe prosesser fra laboratoriet til industri. Jeg mener at det er en stor fordel at industrielle prosesser utvikles i industrielle miljøer. Da er det mulig å få full oversikt over, og løse de utfordringer som møter utviklerne på veien.

– På Herøya har vi kunnskapen og vi har de nødvendige ressursene, sier Larsen.





Plass til alle

Åse Himle mener at den nye fabrikken viser at Herøya er en god plass for å etablere ny prosessindustri.

– Men vi har også plass til en rekke mindre bedrifter. Av rundt 90 bedriftene her, så er de fleste små og mellomstore. Fordelen i industriparken er det store mangfoldet av virksomheter, som gjør at man kan finne både kunder, leverandører og samarbeidspartnere innenfor portene, i et teknologisk miljø.

Jo flere, jo bedre

Å etablere ny industri på Herøya kan redusere investeringskostnadene siden all nødvendig infrastruktur er til stede.

– For hver ny industrietablering blir det flere å dele felleskostnadene på. Det gir både oss og ikke minst bedriftene som etablerer seg her økt konkurransekraft, sier Åse Himle.

Herøya Industripark
Toger inn PÅ UTSIDEN: Norsk jernbanedrift bygger nytt hovedkontor og klargjør tomten for nye verksteder. Anders J. Steensen

Toger inn

Det er ikke bare innenfor portene til Herøya Industripark det foregår utvikling.

I Hydroveien, tvers overfor PVC-fabrikken til Ineos, bygger Norsk Jernbanedrift et nytt hovedkontor, samt nye verkstedhaller på et område som er utfylt i Gunneklevsfjorden.

Selve beliggenheten er helt inntil det gamle Hydrosporet som er knyttet til jernbanenettet via en tunnel.

Ekspanderer

Norsk Jernbanedrift er spesialisert innen jernbanetekniske fag og både prosjekterer og bygger jernbanetekniske anlegg.

Med den økende satsingen både på utbygging av nye jernbanetraseer og på oppgradering av eksisterende jernbanelinjer ekspanderer bedriften.

Nylig fikk to av de ansatte fagbrev som jernbanemontører. Dette er de første som har fått et slikt fagbrev her i landet siden 1987.

Norsk Jernbanedrift eies av Herkules Private Equity Fund III, som igjen er kontrollert av Johan H,. Andresen jr.

Les også: Raufoss renset og rehabilitert