KARTLEGGER: Helikopterpilot Sven Magnus Lie flyr i rett linje og holder konstant fart og høyde. I baksetet sitter senioringeniør Janusz Koziel og registrerer geofysiske data. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
(Bilde: Ãyvind Lie)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Gulljakt fra lufta

  • Industri

Dette er utstyret:

  • NGUs måleenhet svever 30 meter under helikopteret, som holdes konstant 60 meter over bakken i 100 kilometer i timen under kartleggingen.

  • Foran i måleenheten er det fem elektromagnetiske sendere som jobber på ulike frekvenser, 880 hertz, 980, 6600, 7000 og 34 000 hertz. Den første, midterste og siste senderen er i plan og måler horisontal lagdeling i bakken, de to andre er koaksiale og kartlegger den vertikale lagdelingen.

  • Bak er mottakerne, som registrerer signalene som viser elektrisk ledningsevne i grunnen. Dataene avslører strukturer i form av elektronledende mineraler, som sulfider og oksider, jern og svovel, bly, sink, gjerne med gull og sølv i små mengder.

  • I midten av enheten er det en magnetisk sensor som måler magnetfeltet i grunnen. Er det mye magnetiske mineraler der, blir jordens magnetfelt forsterket. Er det lite eller ingenting kan feltet bli svekket.

  • Under helikopteret henger det også en svart boks, et gammaspektrometer. Når en gammastråle treffer natriumjodidkrystallene, lager den et lysglimt. Dette fanges av en fotokatode og multipliseres opp til et signal som registreres. Da kan forskerne se uran, thorium og kalium.

  • Det er ikke norsk politikk å bryte uran, men de radioaktive elementene i en gitt konsentrasjon forteller forskerne hvilken berggrunn det er. NGU bruker også dette utstyret for Statens strålevern. I august skal NGU måle nivået av cesium fra Tsjernobyl i Jotunheimen.

  • Hvis det er mye aktivitet på solen, påvirkes jordens magnetfelt. Dette måler NGU konstant med et rør som står på et jorde et stykke unna. Det er et optisk pumpet cesium-magnetometer, en magnetisk sensor som måler om jordens magnetfelt er stabilt. Solflekker kan sende ut store mengder partikler som samler seg på Nord- og Sørpolen. Er aktiviteten stor, kan ikke NGU måle.

  • Flyene skal gjøre magnetiske og radiometriske målinger, men ikke elektromagnetiske målinger av bakken. Større fart og høyde gir noe mindre nøyaktige målinger enn helikopter.

Kilde: Jan Steinar Rønning, NGU

BARDUFOSS: – Du må være på vakt hele tiden og holde fart og høyde, sier helikopterpilot Sven Magnus Lie til Teknisk Ukeblad gjennom mikrofonen i hjelmen. – Det er ikke noe rom for å slappe av.

Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011.
– Du må være på vakt hele tiden og holde fart og høyde, sier helikopterpilot Sven Magnus Lie til Teknisk Ukeblad gjennom mikrofonen i hjelmen. – Det er ikke noe rom for å slappe av. MÅLER: NGUs måleenhet (her på bakken) svever 30 meter under helikopteret, som holdes konstant 60 meter over bakken i 100 kilometer i timen under kartleggingen. Kjetil Malkenes Hovland

Vi flyr i rette linjer over Mauken-området i Målselv for å kartlegge gull, kobber og andre ressurser. Bak i helikopteret styrer senioringeniør Janusz Koziel fra NGU datamaskinen. Den fylles med data om grunnens elektriske ledningsevne, magnetiske egenskaper og radioaktivitet.

– Det er som å harve over et jorde. Vi flyr frem og tilbake. Det er som i våronna, sier Lie.

Enheten gikk i bakken

På bakken står lagleder Jan Steinar Rønning fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) og undersøker måleutstyret som fikk seg en smell dagen før. Slik er det når helikopteret holder 60 meter og enheten svever 30 meter under der igjen.

– Vi hadde et uhell, vi var litt for nær bakken. Det gikk heldigvis bra. Janusz fikset det, sier Rønning og peker på den ferske, hvite plastringen fremst på enheten.

Han forteller om enhetens elektromagnetiske sendere og mottakere som måler elektrisk ledningsevne, den magnetiske sensoren og den svarte boksen under helikopteret som måler radioaktivitet. Dette utstyret kan avdekke mineraler og metaller for milliarder.

SE BILDENE: NGU kartlegger Nord-Norge

Flyr 20 000 kilometer

I sommer skal helikoptrene også kartlegge øya Vanna, strekningen Alta-Hammerfest og strekningen Narvik-svenskegrensa. Bare her i Mauken-distriktet flyr helikopteret 3600 kilometer i sommer, til en pris på 400-500 kroner per kilometer.

– Vi har mast en del om dette på NGU. Men vi har ikke fått midler før nå. Vi har fått så mye at vi ikke klarer å bruke alt selv, så vi kjøper 105 000 km flymålinger i Finnmark fra et privat firma, sier Rønning.

– Norge går fra 14 til 21 prosent kartlagt med høyoppløselige data i 2011, det må være godt?

– Dette blir et veldig jafs. Vi har også gode relasjoner til oljeindustrien, og i fjor fløy vi hele kysten fra Mandal til Sunnfjord. I år flyr vi videre opp til Smøla, noe som oljeindustrien finansierer. Så vi får samme type data opp langs kysten.

Les også: Norge 14 prosent kartlagt

Nord-Norge på kartet

Vi svever over den flomstore Målselva. Skjorta klistrer seg fast til stolen. Det er 29 grader i Bardufoss og ikke en sky på himmelen. Under oss avløses fjell og skog av et myrområde og siden noen spredte hytter og hus. I det fjerne ser vi et alpelandskap av snødekte fjelltopper.

– Jeg følger med på datamaskinen og velger neste linje. Så følger jeg med på feil. I dagens vær er det ikke noe problem, men i bygevær kan det være statisk elektrisitet i luften, sier Koziel fra baksetet.

Regjeringen har gitt NGU 100 millioner kroner over fire år til å lete etter mineraler og metaller i Nord-Norge. Noe av målingene skjer som prøvetaking på bakkenivå, men det meste skjer fra luften.

– 75 prosent av dette skal gå til fly- og helikoptermåling, sier Rønning.

Finnene ligger foran

Seniorgeolog og sivilingeniør Jan Sverre Sandstad leder NGUs kartlegging i nord. Han mener det er på tide at Norge kartlegges like godt som nabolandene.

– Det åpnes flere nye gruver i Nord-Finland nå. De har en voldsom økning i sin metallproduksjon, et resultat av omfattende geologisk, geofysisk og geokjemisk kartlegging. Vi har vært mer opptatt av sokkelen de siste 20-30 årene, sier han til Teknisk Ukeblad.

Norge sitter ikke bare på olje, men også store mineralressurser. Sydvaranger gruver alene regner med å sitte på verdier for 120 milliarder kroner i bakken. Det samme gjelder trolig jernmalmen i Rana, forteller Sandstad.

Lokker gruveindustrien

Prospekteringsindustrien er svært interessert i NGUs data.

– Vi ser det som vår oppgave å samle inn grunnlagsdata fra store områder, så kan industrien gå videre hvor de ser muligheter, sier Sandstad, som tror på flere funn i nordnorsk grunn:

– Jern, kobber, gull, nikkel. Men også flere av de sjeldne jordartene som det egentlig ikke har vært prospektert etter, og som inngår i mye moderne teknologi, sier han.





Bardufoss lufthavn. På kartlegging med NGU i Mauken-området i Målselv kommune, juni 2011.
GULLGRAVEREN: Søren Lund Jensen (t.v.) fra danske Scandinavian Highlands er interessert i dataene til NGUs seniorgeolog Jan Sverre Sandstad. Selskapet har funnet gull i Mauken-området og ønsker å vite mest mulig om områdets geologi. Kjetil Malkenes Hovland

Fant gull i Mauken

Danske Søren Lund Jensen håper gullåren er verdt en milliard kroner i året.

– Vi fant gull her i 2007, sier Søren Lund Jensen til Teknisk Ukeblad.

Dansken er kommet til flyplassen på Bardufoss for å møte NGU. Jensen jobber for det danske selskapet Scandinavian Highlands, som har letetillatelse i Mauken-området nord for Målselv. Selskapet har flere geologer og studenter ute for å gjøre prøver.

– De tar mange jordprøver. Etter sommeren kommer det mer erfarne geologer, og vi håper å bore på høsten, 200 meter dype hull til å begynne med. Vi går for gull!

Håper på milliardfunn

– Hvor mye håper dere å finne?

– Vi har en forekomst i Finland som har en del likheter med det funnet vi har gjort her, Suurikuusikko ved Kittila. Der er det 30 millioner tonn malm med en grade på 4,8. Hvis vi finner noe tilnærmet her vil vi bli meget glade, sier han.

Kittila-gruven ligger 900 km nord for Helsinki og ble bygd ut i 2006. Skulle funnet i Mauken være noe tilsvarende kan det gi hundrevis av arbeidsplasser og milliardinntekter.

– De bryter rundt 150 000 unser i året. Det er en gullverdi på cirka en milliard kroner i året. Det er 350 mennesker ansatt direkte i gruven i Kittila, og i tillegg servicefunksjoner. Det er en betydelig arbeidsplass.

Driver ikke gruver

Scandinavian Highlands har bare 6-8 ansatte og vil ikke drive gruver selv. Først og fremst vil de påvise en drivverdig forekomst. Letetillatelsen ved datterselskapet Northern Highlands dekker et område på 78 kvadratkilometer.

– Vi betaler en årlig avgift for mutingsretten her. Det er vel rundt 100.000 kroner, sier han.

– Det er relativt billig?

– Der har Norge i realiteten en god minerallov. Dette varierer veldig. Også mengden bakgrunnsdata som stilles til rådighet varierer veldig. Svenskene og finnene har vært langt fremme. Dette initiativet fra norske NGU med kartlegging genererer interesse i industrien.

NGU-data blir viktige

Sverige er 90 prosent og Finland 100 prosent kartlagt med høyoppløselige data. Dette er til stor nytte for prospekteringsindustrien, som kan snuse videre i de mest interessante områdene. Allerede er mange nye gruver planlagt og satt i gang. NGU håper på samme effekt i Norge.

– Når Søren Lund Jensen vil ha detaljundersøkelser bruker han det som kalles transient elektromagnetisk måling, sier Rønning. – Det er dyrere enn våre målinger. Vi kartlegger de store strukturene, så får han velge de områdene han vil ha nærmere kartlagt. Så kommer neste steg med boring og kjemiske analyser.