Norsk Industri spår et betydelig investeringsfall i industrien. Investeringene vil trolig ende på det laveste nivået sidne 1990-tallet i 2010.
Hvis ikke større prosjekter settes i gang i løpet av 2010, vil industriinvesteringene falle ned mot 20 milliarder kroner i år.
- Kraftintensiv industri er hardt rammet. Det er industri som sliter tung, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
- I en tynn tråd
Derfor kan nyinvesteringer henge i en tynn tråd og det mener Lier-Hansen skyldes dårlige rammebetingelser i markedet på kort sikt og uavklarte rammebetingelser i Norge på lang sikt.
Han viser til et moderniseringsbehov i industrien, også i Norge.
- Det ganske stort driv i å bygge opp moderne prosessbedrifter, sier han, men legger til at det vil ende med et spørsmål om hvordan rammevilkårene for industrien blir i årene fremover.
- Det er et spørsmål om hvordan Norge vil følge EU i handel av klimakvoter. I dette ligger det også forhold som er knyttet til industriens krafttilgang. Skal vi kunne investere i Norge, og beholde status som vesentlig aktør innen prosessindustrien, må politikerne utnytte det handlingsrommet som EU er i ferd med å etablere i årene fremover, sier Lier-Hansen.
Frykter for industrien
FrPs energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen frykter for den kraftkrevende industriens fremtid og mener Stortinget har seg selv å takke.
- Det å være mest ambisiøs på klimakvoter får konsekvenser for industrien, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han vil ta industriens Co2-kostnad opp på nytt med næringsminister Trond Giske, og håper Giske kan se på det med nytt blikk. Solvik-Olsen var nylig på bedriftsbesøk hos aluminiumsprodusenten Søral på Husnes, hvor halve produksjonen er midlertidig nedstengt.
Konkurransedyktig
- Det å videreutvikle norsk industri er et viktig poeng i forhold til å ha et levedyktig samfunn i fremtiden. Det betyr noe i forhold til utviklingen av andre næringer, sier Solvik-Olsen.
Solvik-Olsen understreker at norsk kraftkrevende industri må være konkurransedyktig.
- Det er meningsløst når norske aluminiumsverk ligger blant nedre halvdel på konkurransekraft, samtidig som de er blant de mest miljøvennlige. Det skyldes norsk behandling av energisektoren og CO2-utslipp, som rammer hardere enn konkurrentene, sier han.
