ARKIVNYHETER

– En påkjenning for oss alle

Camilla Aadland
22. sep. 2009 - 08:00
Vis mer

SARPSBORG: I 2005 ble 100 personer smittet av legionellasykdom og fem døde. I 2008 mistet to personer livet etter et nytt utbrudd. Begge ganger ble det konkludert med at Borregaard var den sannsynlige smittekilden.

– Det er det verste marerittet du kan tenke deg at bedriften din påfører andre sykdom og til og med dødsfall, sier Sørlie.

Han forteller at det spesielle med situasjonen var at dette var en plutselig og uforutsett ny kunnskap.

– Alt vi gjorde var forskriftsmessig korrekt. Derfor er det ingen som i ettertid har holdt det mot bedriften, og det gir noe mindre belastning, sier han.



Må finne ny teknologi

Han er selv ikke upåvirket av det som skjedde.

– En slik situasjon er en enorm påkjenning for oss som jobber her. Vi besøkte de etterlatte som ønsket det, og snakket med andre bedrifter som hadde vært i lignende situasjoner. Jeg føler vi klarte å håndtere situasjonen bra, men skulle vært den foruten, sier han.

Borregaards renseanlegg ble utpekt som årsaken til legionellautbruddet. Anlegget er i dag stengt, mens en gruppe jobber med å finne ny teknologi som skal hindre nye utbrudd av legionella. I mellomtiden har Borregaard søkt om økt utslippstillatelse.

– Det er ikke en enkel problemstilling å løse. Det finnes ikke tilgjengelig teknologi i markedet. Vi har et forskningsprosjekt for å se hvordan dette kan løses, og har en bred dialog med Statens forurensingstilsyn og Folkehelseinstituttet, sier Sørlie.



Savner støtte til pilotanlegg

Borregaard er treforedlingsbedriften som ikke lager papp eller papir. I stedet videreutvikler konsernets 1400 ansatte tømmeret til bruk i næringsmidler, bygningsindustri, tekstiler og farmasøytisk industri. Blant annet.

– Vi ønsker å satse enda mer på bioraffineri, og bruker ressurser på forskning og forretningsutvikling for å se om vi kan utvikle nye produkter og bruke andre råstoff enn tømmer, sier Sørlie.

For å komme videre, må det bygges pilotanlegg. Sørlie, som også er styreleder i Norsk Industri, mener myndighetene må bli like gode som EU på støtteordninger til pilotanlegg.

– EU gir støtte som dekker egne forskningskostnader og investeringer i pilotanlegg opp til 50 prosent. Vi har ikke tilsvarende gode ordninger i Norge, sier Sørlie.



Alternativ til olje

Sørlie peker på at verden trenger alternativer til olje, og vil gjerne være en av dem som tilbyr grønnere alternativer.

– Vi har patenterte prosesser, men trenger pilotanlegg. Norge må endre regelverket og gi støtte til den type utvikling, sier direktøren.

Borregaard har nylig fått 19 millioner kroner av Forskningsrådet til satsningen på bioraffineri.

– Støtten fra Forskningsrådet er ofte rettet mot å kjøpe tjenester, og dekker ikke bedriftens egne investeringer og kostnader. Innovasjon Norge har et lite beløp tilgjengelig på denne posten, og smører det oftest ut på små og mellomstore bedrifter. Det kunne vært løst med Innovasjon Norge, men da måtte de vært tilført mer midler, sier han.

Han mener det blir helt feil å bruke dyrt norsk tømmer til biodrivstoff alene.

– I Norge dreier det seg om å bruke det dyreste råstoffet til det enkleste produktet. Det regnestykket går ikke opp. Vi vil se på muligheten for å bruke nye råstoff, som halm, til biodrivstoff, sier han.



Mange akademikere

Fra ett tonn med tømmer utvikler Borregaard 400 kg spesialcellulose, 400 kg lignin, 3 kg vanillin og 50 kg etanol. Den siste lille resten går til bioenergi.

– Det er ingen andre som har hele det komplette kunnskapssettet, sier Sørlie.

Halvparten av de ansatte i bedriften er akademikere. Forskning og utvikling er svært viktig for Borregaard.

– Borregaard er en av de få bedriftene i Norge som er ledende aktør på verdensmarkedet. Vi er veldig kompetansedrevet, og en del av produktene i markedet ville ikke vært der uten vår forskningsinnsats, sier direktøren.

De ulike produktene går til forskjellige markeder, noe som har gjort det lettere å møte finanskrisen. Borregaard slipper unna permitteringer, men er likevel i en nedbemanningsprosess.



Nedbemanner med 200

– Vi har høye tømmerkostnader, høye energikostnader, transport og logistikk er dyrt og lønnskostnadene er høyere enn andre steder i verden. All treforedling i Norge har den kostnadsulempen. Vårt svar er å ha høyere verdiskapning, kombinert med effektiv drift. Derfor må vi automatisere mer enn andre, sier Sørlie.

Dermed jobber bedriften med et prosjekt der 16 ulike kontrollrom skal samles i ett stort kontrollsenter. Målet er at det skal stå ferdig til sommeren.



Kostnadsbesparelsen ligger blant annet i en bemanningsreduksjon på 200 personer. 70 av disse forsvinner i år, men uten at noen blir oppsagt.

– Vi utnytter hver situasjon som oppstår, og omrokkerer heller hvis noen slutter, i stedet for å ansette nye, sier Sørlie.

Som styreleder i Norsk Industri og leder for en stor norsk eksportbedrift, er Sørlie opptatt av å bedre rammebetingelsene til norsk industri.

– Vi opererer på en global konkurransearena, og må ha tilnærmet like vilkår som de vi konkurrerer med. Den viktigste kostnaden Norge kan påvirke, er energikostnaden. EU er opptatt av karbonlekkasje, og det bør vi i Norge være også. Norge må tilpasse seg EUs regelverk for kvotehandel og utnytte dette direktivet til å kompensere for CO2-kostnaden, sier Sørlie.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.