BÆREKRAFTIG: Befolkningsøkning i Østen og flytting av folk fra land til by må møtes med å bygge opp helt nye kystsamfunn som ikk belaster miljøet, mener DNV i Technology Outlook 2020. (Bilde: DNV)
USIKKERT: Adm. dir. Elisabeth Harstad i DNVs forskingsavdeling presenterte fire scenarier og syv megatrender for utviklingen fram mot 2020. (Bilde: Tore Stensvold)

DNV-rapport: Må bygge megabyer

  • Klima

Utviklings- og teknologitrender

Disse megatrendene vil påvirke teknologiutviklingen fram mot 2020, tror DNV:

  1. Befolkning ute av balanse: Alderssammensetning – stadig flere eldre, også i Kina. Hvem tar seg av de gamle i moderniserte samfunn?
  2. Skifte i økonomisk balanse – øst-vest, nord-sør. Hvilke drivkrefter bestemmer? Voksende middelklasse i Østen. Økt transportbehov, råvarer fra Afrika/Sør-Amerika til Kina/øvrig Asia.
  3. Styring og ledelse: Vil verden være klar for å ta globale klimagrep? DNV tror heller på lokale og regionale tiltak.
  4. IT: Blir mer og mer viktig for samfunnet – og dermed økes sårbarhet. En hacker i Asia kan overta styringen av en plattform i Nordsjøen.
  5. Energisammensetningen: Det er ikke tid til å skifte ut fossile energikilder før 2020. Men nå må vi begynne omstillingen mot fornybare kilder som vind, sol, bio og geo.
  6. Naturressurser under press: Selv fornybare energikilder krever bruk av pressete naturressurser.
  7. Klima: Målet om maks 2 graders global oppvarming er for optimistisk. FNs klimapanel håper på 3 grader. DNV tror 3 grader er innen rekkevidde med de riktige beslutninger

Les mer på DNV.com

Visjon 2020: Sustainable coastal communities

Bærekraftige kystsentra

  • Flytende distrikter og byelementer: Viktige funksjoner og bydeler flyter, lettere å ekspandere
  • Energisystemer: Fornybar energi, energieffektive bygg, produserer mer enn forbruk
  • Havneanlegg: Effektiv logistikk

Det Norske Veritas lanserte i dag sin rapport Technology Outlook 2020. Den peker ikke bare på trusler og utfordringer, men peker også på mulige løsninger og hvilke områder verdens kloke hoder må bruke sine krefter og evner.

Forskningsdirektør Elisabeth Harstad sto i spissen for lanseringen på DNVs hovedkontor i dag, der et par hundre ansatte var til stede. Nå skal rapporten distribueres til et større publikum.

Elisabeth HarstadFoU-direktør, DNVAdm.dirDNV Research & Innovation
SPÅKVINNE: FoU-direktør Elisabeth Harstad står bak Technology Outlook 2020 som presenterer fire scenarier og syv teknologitrender fram mot 2020. Tore Stensvold

Vil ha diskusjon

Harstad understreker at Technology Outlook 2020 er ment som DNVs konkrete innspill til framtidig strategi- og beslutningsgrunnlag for både kunder og samarbeidspartnere samt myndigheter. Men det er ikke snakk om enveiskommunikasjon.

– Vi vil ha innspill og råd fra våre kunder for det videre arbeidet, sier Harstad.

Les mer på DNVs sider her.

Megatrender

Technology Outlook 2020 (TO2020) konsentrere seg om framtidas teknologiutfordringer knyttet til DNVs kjerneområder, det vil si shipping, olje og gass, kull, fornybar og atomkraft. 100 teknologier er gått etter i sømmene.

Forskningsavdelingen har samlet og analysert forskningsresultater og oppsummerer dem i syv megatrender. Rapporten fortsetter og erstatter arbeidet som ble gjort i 2008 da Technology Outlook 2015 ble lansert.

KRAFT: Forsker Thomas Mestl i DNV har sett på potensialet for fornybar energi i verden.
SPÅKVINNE: FoU-direktør Elisabeth Harstad står bak Technology Outlook 2020 som presenterer fire scenarier og syv teknologitrender fram mot 2020. Tore Stensvold

Hjelp til beslutninger

FoU-direktør Harstad mener verden er blitt mer nærsynt og opptatt av lokale og regionale klimaløsninger. Troen på global enighet forvitrer like raskt som bruk av sosiale medier og "her og nå"-tenkning øker.

– Fortsetter vi på det sporet vi er inne på nå med å øke bruk av fossile energikilder i samme tempo, vil temperaturen på jorda øke med 4–6 grader Celsius. Det vi foretar oss nå og de neste ti år, vil være avgjørende for klimautviklingen, sier forskningsdirektør Elisabeth Harstad.

Technology Outlook 2020 blir sett på som en viktig trendanalyse spesielt for maritim industri og energisektoren.

For å hjelpe beslutningstakere til å ta de fornuftige valgene, er det listet opp syv trender som sier noe om sannsynlig utvikling på utvalgte områder samt fire scenarier som peker på mulige utviklinger. DNV inviterer også til diskusjon og direkte tilbakemeldinger og innspill til TO 2020 via sine nettsider dnv.com/2020.

TEKNISK SPÅDOM: DNV presenterte 1. mars sine spådommer for utviklingen fram mot 2020, Technology Outlook 2020. Hovedfokus er maritim teknologi og energi-relatert utvikling.
SPÅKVINNE: FoU-direktør Elisabeth Harstad står bak Technology Outlook 2020 som presenterer fire scenarier og syv teknologitrender fram mot 2020. DNV

Kursomlegging

Harstad kaller det kommende tiåret “the decade of transition”

– Gjør vi de riktige tingene nå, er vi forberedt på å legge om kursen i riktig klimaretning. Vi vil ikke finne opp den ene revolusjonerende teknologien som kan “redde” verden, sier Harstad til Teknisk Ukeblad.

Megabyer

Befolkningsveksten, spesielt i Asia og Afrika kan best takles på en bærekraftig måte ved å bygge ut nye byer og kystsamfunn som planlegges for effektiv og energieffektiv drift. I Technology Outlook 2020 presenteres det som Sustainable Coastal Communities som består av alt fra miljøriktige bygg og hus, flytende anlegg for ulike funksjoner, fornybar energi fra havvind, geovarme og sol.

Transportsystemene er basert på fornybar energi, det samme er oppvarmings- og kjølebehov. Skip går på LNG eller kjernekraft og får landstrøm når de ligger ved kai. Avsaltingsanlegg forsyner byene med ferskvann og logistikkløsninger sørger for effektiv utnyttelse av alle ressurser og minimaliserer behov for transport.

Havets Priuser

– Vi vil se skip som kombinerer ulike propulsjonsløsninger, havets Priuser, sier Magnus Eide, som utdypet utfordringer for skipsfart. Atomdreven skip har sine fordeler med 0-utslipp. -Utfordringer er sikkerhet, avfallet og publikumsaksept, sier Eide.

Trender og scenarier

DNV mener selskapet traff godt med sin forrige teknologirapport, Technology Outlook 2015.

– Trendanalysen i TO 2015 har stort sett holdt stikk og teknologien utviklet i den retningen vi så for oss i 2007. Men vi undervurderte hvor viktig vindkraft ville bli. Nå styrker vi troen på havvind. I 2020 tror jeg vi vil se flytende turbiner på 10 MW offshore, sier Harstad. Hun påpeker også at utviklingen av CCS – carbon capture and storage (CO2-håndtering), har tatt lengre tid.

– Meldingen fra Statoil og regjeringen i dag om at CCS-prosjektet på Mongstad blir ytterligere forsinket, understreker poenget, sier Harstad.

SUPERNETT: Cristoffer Greiner fra DNVs FOU-avdeling påpeker behovet for supernettverk og smarte, fleksible svitsjer.
SPÅKVINNE: FoU-direktør Elisabeth Harstad står bak Technology Outlook 2020 som presenterer fire scenarier og syv teknologitrender fram mot 2020. Tore Stensvold

Kraftforsyning

Et svært viktig felt blir utbyggingen av smarte kraftnett, Smart Grid og Super Grid, på tvers av land og regioner.

DNV ser behov for å bygge ut og forsterke store kraftnett som kan tilpasses svingninger, både i forhold til variabel produksjon fra fornybare kilder som vind, samt variabel etterspørsel og forbruk i regioner og over landegrenser.

– Kraftoverføring med høyere grav av kvalitet slik at vi får pålitelig overføring i større nettverk blir mer og mer viktig, sier forsker Kristoffer Greiner.

Han peker på at det må legges atskillige kilometer likestrømskabler for å knytte sammen havvindparker mer enn 100 kilometer fra land. Dermed kan disse flettes sammen for å skape mange overføringsalternativer, som øker fleksibilitet og flere alternative overføringslinjer. Det er viktig for å få trygg kraftforsyning.

– Dette nettverket og flettverket vil ikke stå klart i 2020, men forberedelsene og vedtakene må gjøres nå, sier han.

Lang vei fram

DNV påpeker at det som regel tar 10 til 20 år fra nye teknologier utvikles og til de kommersialiseres. Det betyr at det meste allerede er funnet opp eller utviklet av det vi vil se i 2020.

– Vi må utvikle og finne fram teknologien framover som vi først etter 2020 kan ta i bruk og som kan sette utviklingen på en bærekraftig kurs, sier Harstad.

Fossil energi og kull vil fortsatt være dominerende energikilder. Energiveksten i Kina er hovedårsak til at kullforbruket vil øke. Forskningsdirektøren tror ikke Kina vil rense kullkraftverkene før de selv har utviklet teknologien.

Fram fra hemmelighold

Den tyske DNV-forskeren Thomas Mestl har vært med på å lage scenarier og Technological Outlooks siden 1999. Fram til TO2015 ble presentert, var analysene hemmeligstemplet og kun til internt bruk.

– Nå legger vi vekt på at vi her i Noreg ikke har alle løsninger. Vi må ha dialog med kunder og andre for å finne de beste løsningene i tida framover. Det finnes mage kloke hoder utenfor Norge, sier han med et smil.

Han har studert det enorme potensial det er i fornybar energi.

Solenergi

– En time av solas energiutbytte er nok til å dekke hele jordas årlige energibehov. Vi må finne flere måter å utnytte det enorme potensial, sier Mestl. Han har tro på at varmeenergiutbyttet kan økes fra 200 GW i dag til 400 GW i 2020.

– Tynne solcellefilmer vil brukes i mange sammenhenger, vi kan dekke vinduer for å skjerme mot varme og samtidig lade batterier. Vindkraft kan også brukes til å pumpe opp vann i bassenger som kan brukes når det er behov, sier han.

Mye av teknologien finnes, men må raffineres og brukes i større utstrekning, blant annet solspeil og linser som kan konsentrere varme fra sola til å varme vann og lage damp.