Bare 19,5 prosent av norske selskaper rapporterer om FoU til SSB, og kun 27 prosent av selskapene rapporterer om at de driver med innovasjon.
– Jeg tror det er positivt feil at bare 27 prosent av foretakene innoverer. Mange driver med inkrementell innovasjon, som blir synlig først over tid, sier Eirik Normann, avdelingsdirektør i Forskningsrådet.
Han peker på at en slik aktivitet er kontinuerlig og viktig, og at de fleste foretak har dette som sin hovedstrategi for produkt- og tjenestetilpasning.
Mer innovasjon
Normann tror langt flere virksomheter innoverer enn offentlige statistikker viser:
– Begrepet forskning er for mange foretak ikke svært meningsfullt. Vi ser at mange ikke omtaler egen aktivitet som forskning, selv om de driver med avansert teknologiutvikling, sier han og viser til uttalelser fra et selskap som Kongsberg Gruppen, som bruker rundt 800 millioner på FoU.
– I min bok er dette avansert teknologisk forskning, sier han.
Ifølge European Innovation Scoreboard karakteriseres norsk næringsliv som relativt lavteknologisk, og eksporten av høyteknologiske produkter og tjenester er lav.
Norge er lavteknologisk
– Ut ifra parametre for hva som er low tech og hva som er high tech i slike undersøkelser, kommer norsk næringsliv ut som lavteknologisk. De definisjoner som legges til grunn for high tech er bedrifter som investerer fire prosent eller mer av sin omsetning i FoU. I en slik sammenligning kommer et selskap som Statoil ut som lite forskningsintensivt fordi de bruker mindre av sin omsetning til FoU, men de bruker jo likevel svært mye på forskning, noe som har bidratt til spektakulære og banebrytende prosjekter, sier Normann og legger til:
– Innebygget i disse prosjektene på norsk sokkel, ligger det mye høyteknologi. Det er forskningsintensive produkter som neppe ville vært tenkelig uten tung og langsiktig forskning. Norsk næringsliv har brakt frem produkter som er banebrytende. Diskusjonen om det er high tech eller lowtech blir i denne sammenheng ikke særlig interessant. Det som er vesentlig er jo at dette skaper store verdier for bedriftene og for samfunnet. Det er det som er viktig, sier han.
– Må stenge oljekranene
Det er uttalt politikk at Norge skal opp i en forskningsinnsats som utgjør tre prosent av BNP. Samlet investering i FoU er på rundt 1,6 prosent av BNP. Det offentlige er nærmest å oppfylle sin del av målet, med en investering på omtrent 0,9 prosent av BNP. Næringslivet ligger et hav bak og disse investeringene må mer enn dobles for å nå den politiske målsettingen.
– Noen spøker med at den beste måten å nå målet på er å stenge oljekranene på norsk sokkel, spissformulerer han.
Ifølge Normann er det de store bedriftene, som er langt fremme på sine områder, som har muskler og kapasitet til å øke forskningsaktiviteten vesentlig. Han viser til at rundt 80 prosent av såkalt «egenutført FoU» i næringslivet blir foretatt av 300 store bedrifter.
– Det er en ambisjon om å ha en vesentlig større forskningsinnsats i Norge. De store foretakene sitter på nøkkelen til å bidra til dette. De har kompetanse, ressurser og ofte egen forskningsavdeling, utdyper han.
Små bedrifter
Den typiske norske bedriften har under fem ansatte, dem er det over 400.000 av. De som står for det meste av forskningsaktiviteten er de store bedriftene.
– Men vi ser en fremvekst av mindre bedrifter som er veldig kompetansetunge. Innen biotek er det gode eksempler på det og Forskningsrådet konstaterer at mange av de små, kunnskapsintensive bedriftene finner seg vel til rette innenfor våre satsinger. Vi må ikke underkjenne de mindre kompetansebedriftene, sier avdelingsdirektøren.
Samtidig legger han til at når man sammenligner næring for næring med tilsvarende i andre land, så investerer ikke norske bedrifter mindre i FoU.
– Saken er vel heller at Norge har en næringsstruktur med lite innslag av foretak innenfor sektorer som normalt bruker mye penger på FoU, sier han.
Kommer med BIA-midler
Det ble ramaskrik, særlig i industrien, da det ble kjent i fjor at det ikke ble noen utlysning av midler i Forskningsrådets program Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA).
– Vi måtte avlyse en planlagt utlysning. Grunnen til det var at vi ikke fikk den veksten i 2010-budsjettet som vi hadde håpet på. NHD prioriterte dette programmet høyt og ga oss en vekst, men den var ikke stor nok til å forsvare en utlysning av midler i BIA-programmet.
Forskningsrådet har aktivt stimulert næringslivet til å opprettholde sin FoU-aktivitet, og gitt støtte til mer enn hva det har vært budsjetter til. Aktivitetsnivået er derfor svært høyt i 2009 og 2010.
30 millioner
– Hvis vi får et nullvekstbudsjett eller bedre, mener vi at vi kan lyse ut 30 millioner kroner for 2011, beroliger han.
Normalt sett ville utlysningene ligget på 50 til 70 millioner.
– Det vil være en veldig god match i forhold til etterspørselen.
