REN KRAFT: Slik tenker Eidesvik seg at et EPS-fartøy kan koble seg til cruiseskipet og forsyne det med strøm fra brenselceller. (Bilde: Simen Håkonsen/TU)

Befrir Geiranger fra eksos

  • Klima

EPS

  • Type: Electric Power Support Vessel
  • Design: Wärtsilä Ship Design VS303 EPS
  • Lengde: 60 meter
  • Effekt: 7 MW strøm, kan også leverer varmt vann
  • Teknikk: 7 x 1 MW brenselceller og dampturbin
  • Drivstoff: Metanol eller flytende naturgass (LNG)
  • Rederi: Eidesvik Offshore

Brenselcelle:

  • En brenselcelle konverterer energi lagret i en kilde til elektrisitet via en kjemisk reaksjon med oksygen i lufta.
  • Energikilder kan være hydrogen, naturgass, propan, metan, avfallsgasser m.m.
  • Utslipp av skadelige stoffer er nær null. avhengig av energikilde.
  • Brukes hydrogen, vil kun vanndamp slippes ut, mens utslipp fra LNG og andre karbonholdige kilder vil inneholde CO2, men vesentlig redusert i forhold til vanlig teknologi.

FellowShip:

Forsknings- og utviklingsprosjekt som har som mål å utvikle og demonstrere kraftforsyningsenheter med brenselcelle til bruk i det maritime markedet og offshoremarkedet.

Partnere:

  • DNV: Prosjektledelse, risiko og sikkerhetsanalyse, skipsklassifisering
  • Eidesvik Offshore: Rederi
  • MTU Onsite Energy: Brenselcelleleverandør, MCFC (smeltekarbonat-teknologi)
  • Wärtsilä Norway: Skipsdesign, Elektro-, kraftelektronikk og kontrollsystemer samt integrering av systemet om bord

Bildet av et tungt eksoslokk over Geirangerfjorden, forårsaket av cruiseskip, inspirerte Eidesvik-sjef Jan Fredrik Meling.

Han fikk ideen om å utvikle et fartøy som kan forsyne cruiseskip eller andre med ren strøm, et Electric Power Support Vessel (EPS).

Eidesvik offshore vil bygge et 60 meter langt skip med opp til sju brenselceller som kan gå på metanol eller naturgass (LNG). Med total effekt på 7 MW, kan brenselcellene produsere nok ren strøm til å forsyne et stort cruiseskip med strøm.





Minimale utslipp

Dersom brenselscellene går på metanol, er utslippene så å si null. Går brenselcellene på LNG, vil det være noe utslipp av CO2. Men eksoslokket over fjorden blir borte og skadelige lokale utslipp av svovel, sot og NOx forsvinner.

Eidesvik Offshore står i spissen for forsøkene med brenselceller om bord i et offshorefartøy. Viking Lady, som ble satt i drift i september i fjor, er verdens første skip med brenselscelle. En rekke selskaper er med i utviklingen og testingen, som går under navnet FellowShip. Skipet ble vist under klimatoppmøtet i København i desember.

Administrerende direktør Jan Fredrik Meling, Eidesvik Offshore. Ansatt fra 2005, da rederiet ble børsnotert. Eidesvik er kjent for å gå foran i miljøtankesett og HMS. Første med LNG-drevne supplyskip og test av  brenselcelle på 320 kW på LNG-drevne Viking Lady.
MILJØOPPTATT: Administrerende direktør Jan Fredrik Meling i Eidesvik Offshore med modell av Vikig Lady, verdens første skip med en brenselcelle som fungerer. Tore Stensvold

Fungerer

Erfaringene med teknikken er svært gode.

– Teknologien fungerer. Brenselcellen på 325 kW er teknisk en suksess. Vi har klart å marinifisere brenselcelleteknologien, sier Meling stolt.

Eidesvik Offshore har gått foran og har som det eneste rederiet tre skip som går på LNG. Ett av dem, Viking Lady, tester i tillegg marinifisering av brenselcelleteknologien.

– Utfordringen med brenselcelle på skip er at den må tåle masse bevegelser, stamping og rulling og svært skiftende temperaturer og luftfuktighet, sier Meling.





Illustrasjon

For å få enda mer blest og interesse rundt brenselceller i skip, kom Meling på bildet han hadde sett av eksoslokket over Geirangerfjorden.

– Det er som et bilde på et problem og en mulig løsning. Antakelig blir ikke et slikt EPS-fartøy det første med fullskala brenselceller heller. Men det skaper blest om teknologien, sier Meling.

Erfaringene med Viking Lady kan gjøre at skip om noen få år kan ha brenselceller om bord til strømforsyning, mens hovedmotor går på gass. Når brenselcelleteknologien kommer enda leger, kan det tenkes at brenselceller kan erstatte hovedmotor også.

– Det er langt fram, men vi må sette oss noen mål for å få fullskala brenselcelleskip i framtida, sier Meling.

NATURPERLE? Store mengder skipseksos forstyrrere både det visuelle inntrykket av vakre norske fjorder og fjell samt forurenser lufta unødig. Bildet er fra Flåm og inspirerte Eidesvik til å utvikle el-skip.
NATURPERLE? Store mengder skipseksos forstyrrere både det visuelle inntrykket av vakre norske fjorder og fjell samt forurenser lufta unødig. Bildet er fra Flåm og inspirerte Eidesvik til å utvikle el-skip. Hommedal .Marit

Proff design

Eidesvik offshore har fått Wärtsilä Ship Design (tidligere Vik-Sandvik) til å tegne skipet. Skipet er tegnet inn med sju brenselceller, hver på 1 MW.

En brenselscelle på 1 MW tar om lag samme plass som en hovedmotor. Et stort cruiseskip trenger rundt 5 MW strøm til hotelldelen.





Flere bruksområder

En slik EPS produsere nok strøm til at skipet kan skru av både hovedmotor og hjelpemotorer, kanskje allerede å vei inn i fjorden. EPS-en kan ligge langs siden og forsyne elmotorer med strøm til framdrift.

Meling tror også at slike EPS-er kan bruke si havner der det er krav til landstrøm eller strenge utslippskrav. EPS kan også brukes til nødstrøm i katastrofeområder.