– Yes, sier fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik når Teknisk Ukeblad ringer ham om GEs industrisatsing på vindenergi i Verdal, Trondheim og Oslo.
Ap-politikeren med bakgrunn som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet har jobbet aktivt for at den amerikanske industrigiganten skal velge Trøndelag og Norge som åsted for sin storsatsing på offshore vindenergi.
– Den aller viktigste årsaken har nok vært industrikompetansen som finnes på Aker Verdal og i Scanwind. I et høykostland som Norge er det helt avgjørende med det samspillet vi har med Sintef og kunnskapsmiljøene i Norge, sier han og legger til at også Norges fremtredende posisjon innen offshoreteknologi har vært viktig.
GE kan vindkraft
– GE kan dette med vindkraft. Men offshore vindkraft er egentlig mest offshore, og da er det nok vanskelig å komme utenom Norge og de kunnskapsmiljøene du har i Trondheim, sier han.
Han tror også at partivennen Trond Giskes rolle har vært viktig. De to har sittet i regjering samtidig, og har en lang historie sammen i Ap i Trøndelag.
– Vi har bistått sammen med disse industrimiljøene. NTE har spilt en rolle. Vi i fylkeskommunen har bistått. Men det som har vært helt avgjørende var at næringsministeren tok tak i denne saken med en gang han ble utnevnt, sier han om Giskes rolle.
– Jobbet systematisk
Giske og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har engasjert seg i jobben med å overtale GE til å velge Norge, fremfor Danmark og Storbritannia som har vært andre beilere i kampen om den internasjonale industrigiganten.
– Dette er verdens største selskap. De skannet veldig mange områder når de skulle foreta denne satsingen, sier Sandvik og legger til at det har blitt synliggjort at i Norge har finnes dette samspillet mellom myndigheter og industri.
Svein Larsen i næringsutviklingsselskapet Proneo i Verdal har vært aktiv i forhandlingene med å få GE til bygda.
– Vi har jobbet systematisk sammen med et bredt team i Trøndelag. Vi klarte å mobilisere politikerne veldig fort, som brukte sin tyngde for å nå frem til det politiske miljøet i Oslo, sier han.
Ikke enkelt å nå frem
Ifølge Larsen har det ikke vært enkelt å nå frem til GE.
– Vi merket fort at de var verdens største selskap. GE er så stor at det var en øvelse i seg selv å nå frem til de rette folkene til enhver. Det er krevende når de sitter spredt rundt i Europa og USA, sier han.
GE har dessuten blitt kurtisert av aktører fra en rekke land.
Norge opptatt av ESA
– Det har vært engelskmenn, tyskere, dansker, svensker, polakker. Vi vet at GE har vært rundt og besøkt alle landene. De ulike landene har på sin side vært aktive med å komme opp med pakkeløsninger, sier han.
– I Norge er vi veldig opptatt av hva ESA sier og den norske redskapskassen er ikke spesielt godt tilpasset denne typen store satsinger. Den retter seg mest mot små og mellomstore bedrifter, legger han til.
Politikerne viktige
Eystein Aspesletten i GE understreker at norske myndigheters innsats i denne saken har vært viktig for at GE til slutt valgte å investere 600 millioner kroner i Norge.
- Vi har hatt kontakt med norske myndigheter for å få klarhet i at det er en forutsigbarhet i de rammebetingelsene som eksisterer. At det er en forutsigbarhet, sier han.
- Når vi skal investere 600 millioner kroner et sted, så må vi vite at vi har rammebetingelser som vi kan forholde oss til, legger han til.
Han legger til at myndighetenes satsing på sentre for fremragende forskning, og Arena-klyngene har vært et viktig element.
Overkapasitet
SVs næringspolitiker Alf Holmelid mener at GEs beslutning viser at kampen for å gjøre miljøteknologi til en viktig næring bærer frukter.
– Vi gikk til valg på å skape arbeidsplasser innen miljøteknologi. Mange stilte spørsmål ved om det var realistisk, men nå ser vi at dette området kan fange opp overkapasitet i andre bransjer, kommenterer han.
