BP har erklært at lekkasjen i Mexicogolfen er stanset, men foreløpig ikke kommet med den endelige bekreftelsen på at det ikke er en større lekkasje nede i brønnen.
Ikke tilstrekkelig
Teknisk Ukeblad kjenner til at flere eksperter som gransker hendelsen på vegne av myndighetene er skeptiske til at det ikke er frigitt informasjon, verken fra BP eller myndighetene, som underbygger at brønnen er død.
– Til tross for forespørsler er informasjonen ikke frigitt fra Thad Allen‘s National Science team. Foreløpig har vi ingen informasjon som underbygger at sementen har gått dit den skal. Den har kanskje gått ut i formasjonene. Og det er indikasjoner på at mengden sement ikke er tilstrekkelig til å blokkere reservoaret, sier en ekspert som ønsker å være anonym.
– Starten på et virkelig mareritt
Han forteller at BPs pumping av sement fra toppen (såkalt static kill, red. anm.) gjorde det svært vanskelig å verifisere den senere avlastningsbrønnen.
Dette skyldes at man ikke kan måle og verifisere at sement pumpet fra avlastningsbrønnen trenger opp hele veien når man har blokkert toppen.
– Med andre ord frykter enkelte at det foregår en utstrømming fra brønnen ut til formasjonene, og dette kan etter hvert føre til en undervannsutblåsning. I så tilfelle kan den foreløpige lekkasjen bare være starten på et virkelig mareritt, sier han til Teknisk Ukeblad.
Lekkasje i fôringsrøret
En annen brønnekspert forteller at avlastningsbrønnen mistet trykket da den fikk et tap av borevæske i forbindelse med gjennomtrengning til ringrommet (annulus) i Macondo, samtidig som trykket økte i BOP-en til Macondo-brønnen.
Dette kan tyde på at det er lekkasje i fôringsrøret.
Og mest sannsynlig kommer ikke gjennomstrømmingen gjennom skoen til fôringsrøret, slik BP har antydet. Et annet moment som tyder på en undergrunnsutblåsning er at BP kunne skifte BOP uten en eneste verifisert barriere på plass.
– Ikke usannsynlig
Acona Wellpro har et av Norges ledende bore- og brønnmiljø. Sjef for leting og utviklingsteknologi i Acona Wellpro, Thorleif Lager, sier det ikke er usannsynlig at det kan lekke i undergrunnen.
– Men dersom det er en undergrunnslekkasje, skulle det ha vært mulig å identifisere dette med lytteutstyr fra avlastningsbrønnene etter at Macondo-brønnen ble stengt inn første gang 15. juli. Ny seismikkkartlegging ville også kunne avsløre forandringer i formasjonslagene. Derfor tror jeg myndighetene og BP ville visst om det dersom dette var tilfelle.
– Våre kilder som undersøker hendelsen på vegne av amerikanske myndigheter sier de ikke har fått den informasjonen som er nødvendig for å konstatere at brønnen er død. Hva tror du det skyldes?
– Hvis det stemmer, er det litt merkelig, for det bør være mulig å dokumentere at det ikke er eller har vært lekkasjer. Og jeg vil tro at myndighetene og granskingsgruppene har sammenfallende interesser, sier Lager.
Ikke til overflaten
Han understreker at selv om det skulle være en lekkasje i brønnen til grunnere lag, betyr det ikke nødvendigvis at oljen vil komme til overflaten.
– Oljen kan strømme til en grunnere og permeabel formasjon, som vanligvis har kapasitet å ta imot enorme volumer med reservoarvæske. I 1989 hadde Saga en undergrunnsblowout i brønn 2/4-14. Den varte i over 300 dager, og man regner med at det var bortimot 2,5 millioner fat med olje og store mengder gass som lekket ut til en formasjon på mellom 400–900 meters dyp, før de fikk drept brønnen med en avlastningsbrønn. Men ingen olje kom til overflaten, sier Lager.
