Norges Televisjon, Riks-TV og det digitale bakkenettet skulle sikre fjernsynssendinger til norske hus og hytter.
Vinnerne ble kabel- og satellittselskapene.
Les saken:
Digitalisert
«Alle» skjønte at de analoge fjernsynssignalene en gang måtte dø. Nullene og enerne måtte innhente også det mediet som i forgangen tid samlet det norske folk rundt én kanal i stua.
Mellom seks og sju av 10 husstander hadde allerede tatt i bruk andre alternativer.
Via en tallerken på taket eller kabel i veggen kom TV-signalene annetstedsfra enn mastene NRK og Televerket hadde satt opp.
Men resten måtte jo også kunne se fjernsyn. Politikerne bestemte seg for at dette skulle sikres gjennom å bygge et fulldekkende digitalt bakkenett over hele landet.
Valgets kvaler
Det første problemet oppsto da de av oss som inntil da hadde greid oss med en vanlig TV-antenne, nå måtte velge.
Én av tre som Riks-TV håpet å få, valgte i stedet satellitt- eller kabeltjenester. Naturlig nok. Ergo måtte kostnaden ved det nye digitale nettet deles på enda færre enn det gamle analoge.
![Schneider Electric](https://images.gfx.no/80x/2717/2717830/squarelogo_RGB.png)
![Kyoto Group og Schneider Electric inngår intensjonsavtale – skal elektrifisere industrien sammen](https://images.gfx.no/1000x333/2826/2826421/Ronny_Micaelsen_1600x900.jpg)
Så blir noe som alle egentlig visste, nemlig at også det nye nettet har begrenset kapasitet, «oppdaget».
Ikke bare får de som velger Riks-TV færre muligheter enn de som velger satellitt, nå kommer også HD. Som betyr enda færre kanaler på samme båndbredde.
Båndbredde
Løsningen er enkel: Bruk større båndbredde. Men da kommer bredbåndsforkjemperne på banen. For de samme frekvenser digital-TV trenger, er de som kan brukes til datatrafikk.
Samtidig blir presset om at det ikke er riktig med kun én pakketilbyder i bakkenettet merkbart. Kravet om at båndbredden også må tilbys andre enn Riks-TV kommer.
Og når lite deles på to, blir det som kjent enda mindre.
Norges Televisjon er i trøbbel. TV2 hevdes å angre sitt sterke engasjement – og vil skilles ut i en egen og rimeligere TV-pakke. Som svekker Riks-TVs økonomi.
Snører igjen
Telenor har satset på flere hester og trenger derfor ikke putte mer penger inn i et politisk prestisjeprosjekt enn forretningslogikken tilsier.
Noe som kan bety at pengesekken snøres. NRK både vil og må. Men det kan bli dyrt om de står alene.
Det kan i ettertid være fristende å påpeke at det fantes langt billigere måter å distribuere fjernsynssignaler på til dem som ikke nås av satellitt enn å bygge et nytt landsdekkende digitalt fjernsynsnett.
Utkonkurrert
Redselen for de rene kommersielle signaldistributørene og lysten på å hjelpe de norske og «seriøse» etermediene ble i sin tid likevel for stor.
Bakkenettet ble løsningen for å sikre at «våre» kanaler – de vi ønsket skulle nå fram – fikk forrang til stua. Slik som i gamle dager.
Dessverre lyktes ikke politikerne i å vedta framtidens TV-marked. Nå får de i stedet et fullverdig sendenett i fanget, som kan være utkonkurrert før det kom skikkelig i drift.