Ikke kreft av mineralull

Studien startet allerede i 1976, og delrapporter med dødelighetstall i industrien har vært offentliggjort i 1983 og 1985 av IARC, videre av Bofetta et al. i 1995 og også gjennom flere andre vitenskapelige arbeider.

Et stort antall mennesker i og utenfor IARC har bidratt til denne studien, og undersøkelsen er gjort i sju produksjonsbedrifter i fire land. En “case-control”-studie ble gjennomført etter at en tidligere analyse hadde antydet at arbeiderne hadde økt risiko for lungekreft siden de var eksponert for glassfiber. Man intervjuet 133 personer som hadde fått lungekreft (eller som regel deres nærmeste) av de totalt 196 tilfellene av lungekreft som hadde blitt oppdaget blant arbeiderne fra 1971. Man intervjuet også 513 kontrollpersoner med tilsvarende fødselsår og arbeidssted. Kun to av dem som hadde fått lungekreft og 156 av kontrollpersonene levde fremdeles da studien ble gjennomført.

Intervjuene fokuserte boligforhold, den enkeltes arbeid både utenfor og i fabrikken og røykevaner. I tillegg ble det etablert ekspertpaneler i hver fabrikk for å prøve å rekonstruere hvordan den enkelte hadde arbeidet i glassfiber-industrien.

Denne informasjonen ble så brukt til en semi-kvantitativ vurdering av hvilken eksponering de hadde hatt for glassfiber, asbest, silikater og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), og også til en kvalitativ vurdering av eksponering for ni andre stoffer.

Resultatet viser at det ikke er noen indikasjoner på at det er økt risiko for lungekreft som følge av økt eksponering for glassfiber. Lignende resultater fikk man også for de andre stoffene som ble undersøkt. Tobakksrøyking ga stor risiko for lungekreft, men det var ikke akkurat noen overraskelse i studien.

Gaute Flatheim

spesialrådgiver i innemiljø