– Vi får ikke noe klimapolitisk «Big Bang» i København, innrømmer miljøvernminister Erik Solheim etter to dager med forhandlinger i København.
Under forberedelsesmøtet ble han skuffet over Saudi-Arabias negative utgangspunkt i forhandlingene. Men han er glad for at det kommer nye klimaløfter fra land som Sør-Korea og Brasil.
– Jeg er forsiktig optimist, sier Solheim.
– København er viktig
I dag inviterte Norges Naturvernforbund til det siste møtet i serien «I rute til København?», og spørsmålstegnet er større enn noensinne.
– Det er sterkt beklagelig at vi ikke får en folkerettslig forpliktende avtale i København. Norge jobbet hardt for det, sier Solheim.
Han må bare innse at USA, Kina og en rekke andre land har satt en stopper for det.
Det vanskelige punktet
Miljø- og utviklingsministeren tror den tøffeste delen av forhandlingene skjer mellom voksende økonomier som Kina på den ene siden og USA på den andre siden.
– Det suverent vanskeligste i forhandlingene er forholdet mellom hva rike land kan levere av kutt og finansiering og hva raskt voksende land som Kina, Brasil og India kan levere, sier Solheim.
Senatoren fra Kentucky
Solheim understreket at USA er den viktigste aktøren i forhandlingene.
– De er opptatt av at land som Kina og India forplikter seg med samme juridiske form som dem. Dette må løses. Det er viktig for at Obama skal kunne si til republikanere og demokrater at Kina har samme type forpliktelser slik at arbeidsplassene ikke forsvinner. Den som avgjør kjernen i forhandlingene blir altså senatoren fra Kentucky eller andre stater, sier Erik Solheim.
På den andre siden har Kina langt lavere utslipp enn USA per innbygger, og historisk sett har de sluppet ut langt mindre.
– Kina vil aldri gå med på samme krav som industrilandene. De viser til at det er i-landene som har fylt opp atmosfæren med CO2, og de har samme rett til atmosfæren som dem, sier Solheim.
– Har noen spoilere
Dermed er det noen land som står mer i veien for en klimaavtale enn andre.
– Vi har noen spoilere, innrømmer Solheim.
Mange ledere er mer bekymret for klimaet enn de som de skal representere, mener han.
– De viktigste lederne ligger foran sine egne befolkninger, Obama, Hu, Merkel, da Silva, Sarkozy, sier Solheim.
Økt aksept for togradersmål
Paradoksalt nok utsettes diskusjonen om en juridisk forpliktende avtale til våren samtidig som det er blitt større aksept for togradersmålet, dvs. at økningen av klodens temperatur skal begrenses til to grader.
– Få land motsetter seg nå dette målet. Men vi er dessverre ikke der at vi kan lage tiltak og virkemidler, sier Solheim.
Han gjentok onsdag at klimaforhandlingene er de vanskeligste forhandlingene i menneskets historie, hvor alle land er involvert, og forhandlingene berører både risfarmeren på Java og selskaper som Google og Microsoft.
De fattigste landene har derimot ikke så mye de skulle ha sagt.
– De spiller dessverre de facto en liten rolle. De har små embetsverk og kan ikke påvirke så mye, sier Solheim.
– Mye forvirring
– De siste dagene har det vært veldig mye forvirring om hva vi kan vente oss i København, sier leder Lars Haltbrekken. – Men møtet er ikke uinteressant selv om vi ikke får noen juridisk bindende avtale før til våren.
Naturvernforbundet har laget en oversikt over hva som må skje i København for at de skal være fornøyd, med alternativene markert i rødt, gult og grønt.
Rødt, gult eller grønt
De tre viktige punktene er: 1. hvor bindende blir avtalen? 2. hvor store kutt tar i-landene på seg? 3. hvor mye finansiering kan de rike landene tilby av klimakutt og -tilpasning i u-landene?
– Det blir fiasko hvis man skrinlegger Kyoto-avtalen uten å ha noe annet å erstatte det med, sier Haltbrekken. – Det må minst 40 prosent kutt for å få grønt lys. Gult lys for 25 prosent kutt, og fiasko hvis man havner ned mot 11 prosents kutt fra de rike landene, som er nær business as usual.
Det verste som kan skje innen finansiering er at ingen penger kommer på bordet, mener Haltbrekken.
– Da frykter vi at dette blir utsatt i årevis, sier han.
