Norges fremste oppfinnere

Ideen kom under et kjedelig seminar: Patentet sikrer oss en firedel av omsetningen — minst

Oljeservice-gründeren blir provosert når noen sier at patentering bare er for de store.

Erling Kleppa med en av PTCs patenterte gassløftventiler. Cirka 70 prosent av verdens oljeproduksjon pumpes ut av brønnene ved hjelp av gassløft.
Erling Kleppa med en av PTCs patenterte gassløftventiler. Cirka 70 prosent av verdens oljeproduksjon pumpes ut av brønnene ved hjelp av gassløft. (Foto: Husiar Johnsen, PTC)

Oljeservice-gründeren blir provosert når noen sier at patentering bare er for de store.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Leter du etter noen som har hatt nytte av å patentere teknologien sin, skal du snakke med Erling Kleppa i Petroleum Technology Company (PTC).

Nestlederen i det lille oljeteknologiselskapet er langt opp på listen over nordmenn med flest registrerte patenter, og i fjor vår sloss han for et av de viktigste patentene sine i retten — og vant.

Dommen førte til at et konkurrerende firma måtte slutte å selge produktet PTC mente etterlignet viktige elementer i deres egenutviklede sensorsystem for oljebrønner.

At PTC hadde patentene i orden var ikke noe lykketreff. Selskapet er veldig oppmerksomme på at immaterielle rettigheter (IP) er noe som må beskyttes, og bruker store beløp på å patentere teknologien sin i inn- og utland. Kleppa mener det er en selvfølge for et selskap som PTC.

Den eneste beskyttelsen små selskaper har

– Det er ikke ofte jeg ser saker om patentering i mediene, men en morgen her om dagen hørte jeg en økonom på radioen. Han sa at mange mener det ikke er noe poeng i patenter lenger, fordi det bare brukes av store konsern til å holde små bedrifter nede. Jeg blir litt provosert når jeg hører slikt, for hvis noen går rundt og tenker det, så er det en veldig stor misforståelse. I virkeligheten kan du jo snu det helt på hodet, sier Kleppa, og forklarer:

– Når vi satser enormt mye på patentering, er det jo rett og slett fordi vi er små, og fordi patentering er den eneste måten vi kan beskytte oss mot store leverandører på.

– Kundene ønsker seg i utgangspunktet store leverandører, fordi de tenker at stort er det samme som trygt og sikkert. Så hvis vi ikke hadde kunnet beskytte den teknologien som gjør vårt selskap unikt, så ville vi hatt en langt lavere markedsandel. Vi ville rett og slett mistet muligheten til å selge produktene våre. Den sensoren vi hadde rettssak om patentrettighetene til, utgjør en firedel av omsetningen vår — minst. Så det er selvsagt et konsept som er veldig viktig for oss, sier Kleppa.

Mindre respekt for IP i Norge

Oljeservicegründeren, som var med på å starte opp PTC for 15 år siden, mener det ikke er noen grunn for norske selskaper å ta lett på oppgaven med å vokte teknologien sin.

 – Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at en sak som det vi gikk til retten med i fjor, skjedde her i Norge. Det er en litt annen holdning til IP i Norge enn i andre land, føler jeg.

–  Mener du at det er mindre respekt for andres IP her i landet?

– Ja. For eksempel: I Midt-Østen har vi opplevd å bli kontaktet av store, internasjonale aktører som har varslet oss om at vi er blitt kopiert. Jeg antar det skyldes at de ser nytten av små selskaper som kommer med nye løsninger. I Norge er det kanskje motsatt på et vis, at man ikke ser på det som like nyttig.

Mer kost enn nytte?

Petroleum Technology Company tilhører en bransje med en sterk kultur rundt patentering. Men da TU tidligere i sommer snakket med Patentstyret om hvorfor nabolandene våre patenterer mer enn Norge, ble fiskeoppdrettsnæringa trukket fram som en stor norsk næring, hvor patentering ikke er like vanlig.

Kleppa kjenner flere som driver i den næringen, og hans erfaring er at mange der føler at patentering er mye kost og lite nytte.

– Det er i alle fall det de sier når temaet har kommet opp. Det handler kanskje om at man må ha en vekstambisjon, at man er klar for å vokse så mye at man blir i stand til å ta kostnadene. For de har jo rett i at det er dyrt å patentere, så dyrt at det er et problem for små selskaper.

– Ja, hvor mye har dere for eksempel brukt på å patentere brønnovervåkingssensoren deres?

– Det er nok flere millioner kroner til sammen. Det ligger flere patenter bak sensoren, og har du 4-5 patenter du skal rulle ut internasjonalt til mellom 300.000 og 500.000 kroner stykket, så blir det jo mange penger. Men det hadde selvsagt vært mye billigere om det bare var snakk om ett enkelt patent som kun skal gjelde i Norge.

Mange kan lage gode oppfinnelser

– Å få en god idé er jo ikke så uvanlig. Men er det vanskelig å oppdage at du ikke bare har kommet på en lur måte å gjøre ting på, men faktisk har funnet opp en teknologi som har verdi?

Norges fremste oppfinnere

  • Teknisk Ukeblad omtaler i en serie saker noen av de mest oppfinnsomme menneskene i Norge.
  • Serien startet i fjor med et intervju med Per Olav Haughom, nordmannen som står bak flest gjeldende, norske patenter.
  • Vi har nå løftet blikket ut over landets grenser og ser på hvilke nordmenn som er oppført som oppfinner i flest patenter internasjonalt.
  • For å gjøre dette har vi tatt utgangspunkt i en oversikt over hvem som er oppført som oppfinner i flest gjeldende patentfamilier med norsk søker.
  • Med patentfamilie menes en samling patentsøknader og patenter som gjelder den samme oppfinnelsen verden over.
  • Teknisk Ukeblad har fått bistand fra IP-rådgivningsselskapet Zacco til å lage oversikten.

– Det kan det nok være. Men jeg har det aldri sånn at jeg kommer på en dings.

Kleppa forteller at for ham starter prosessen alltid med at det er et problem som må løses, og at han ser hva som er problemet. Han tror mange er i stand til å komme opp med gode tekniske løsninger, bare de først klarer å definere problemet.

– Men det er jo ikke sånn at jeg begynner å finne opp ting når jeg har funnet ut hva som er problemet, fortsetter Kleppa.

– Først leter jeg etter eksisterende produkter eller teknologi som bare kan tas i bruk, og få jobben gjort. Men hvis jeg ikke finner noe, så må jeg jo prøve å utvikle noe selv. Hvis jeg tror at det er et bærekraftig prosjekt, da.

Det første patentet Kleppa fikk innvilget etter oppstarten av PTC, var ikke det.

– Nei, det var nok noe tullballgreier som kanskje kunne funket, men som var for komplisert til at jeg klarte å overbevise noen om at det var en god idé, forteller han.

Det første PTC-patentet som ble et produkt, var en gassløftventil med en selvbeskyttende belg uten ekstra deler, som går i beskyttelsesmodus når trykket blir for stort. Omtrent som en skilpadde, forklarer Kleppa.

– Det var en sånn ting jeg trodde jeg kunne kjøpe, og jeg lette lenge etter en belg i markedet, uten å finne noe. Så da fant vi den opp, og patenterte den. Det er kanskje det patentet jeg er mest fornøyd med, sier Kleppa.

Men det var ikke bare å finne den opp. Han brukte minst et år på å tenke ut hvordan den skulle være. Lenge var det liten framgang.

–  Jeg hadde bedt flere om hjelp, uten at det hadde ført til noen resultater. Men så satt jeg og kjedet meg under et sikkerhetsmøte, da det plutselig kom et Donald-pling, forteller Kleppa.

Han sier at gjennombruddet kom på nesten samme måte, da han fant opp brønnkontrollsensoren.

– Jeg kom på den under et kjedelig seminar i Barcelona, om brønnintegritet, tror jeg. Og de første skissene drodlet jeg ned på en notisblokk fra seminarhotellet. Så kjedsomhet er tydeligvis en bra inspirasjonskilde for meg.

Nytt, hemmelig produkt på vei...

– Er det noen oppfinnelser du har mislykkes med?

– Åja. Det er mange ideer vi ikke kommer noen vei med. Vi bruker enormt med penger på utvikling. Men likevel er vi avhengig å ha med oss noen i utviklingsprosessen som har tro på produktet, og vil kjøpe det når vi har fått det til å virke. Så i skuffen ligger det mange ideer vi ikke har fått ressurser til å fullføre, sier kleppa.

– Hvilket råd vil du gi til kommende innovatører?

– Det måtte være å ikke gifte seg med ideene sine. At du ikke investerer utrolig mye tid på noe ingen andre vil være med på, eller som du ikke klarer å utvikle ferdig. Jeg tenker at hvis du først har klart å få én god idé, så kommer det gjerne en til, og da er det jo dumt å fokusere på den ideen som ikke har livets rett.

– Er det noe du lever etter selv?

Patenttegning av en versjon av PTCs  brønnovervåkingssensor. Den er en svært viktig del av selskapets produktportefølje. Illustrasjon: Google Patents

– I PTC har vi hatt et kriterium om at det skal være kort utviklingstid på det vi skal lage. Vi har lagt vekk det som var for komplisert, og begynt med det vi kunne utvikle i løpet av et års tid. Vi har bommet et par ganger, men ofte har vi fått vekslet inn prosjektene våre i produkter.

Jeg tror nok det er en god idé å prøve å balansere ressursene du har og det du jobber med.

– Det er en del hemmelighetskremmerier i din bransje. Kan du si noe om hva du jobber med akkurat nå?

– Jeg skal faktisk ganske langt av gårde med fly for å presentere en oppfinnelse for en mulig samarbeidspartner, som vi har snakket med en stund allerede. Det er noe som er veldig enkelt i teorien, men likevel et helt nytt konsept.

– En ny ventil?

– Den kan brukes til flere ting. Det er en kommunikasjonsmetode, rett og slett.

– Har du tatt patent på den?

– Det gjør vi alltid. Det koster jo ikke så mye i begynnelsen, og hvis ingen vil ha det, så kan vi alltids hoppe av videre patentering. Men dette har jeg stor tro på at kommer til å bli et produkt, sier Kleppa.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå