Selv om Norge er en avansert IT-nasjon, har vi bare formannskapet og sekretariatet for én teknisk komité innen IT i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO; ISO/TC 211 Geographic Information/Geomatics. I perioden 1978-80 gjennomførte vi det første større kartautomasjonsprosjektet her i landet . Prosjektet, som fokuserte Nittedal-området, var basert på programvare utviklet av Norsk regnesentral, med spesialutviklet objektkatalog og temakodelister.
Allerede den gangen dukket ideen om et standardisert format for digitale geodata opp. I 1982 arrangerte Miljøverndepartementet et møte hvor utkastet til et nytt utvekslingsformat ble presentert. Utkastet ble positivt mottatt av norske aktører, og arbeidet med å videreutvikle formatet ble igangsatt. Administrerende direktør i Blom, Roy H. Jakobsen, sier at hans selskap bruker Norges posisjon innen det internasjonale standardiseringsarbeidet som et viktig argument når de selger prosjekter.
SOSI
Formatet har blitt videreført og utviklet helt til i dag, og er vel kjent av alle brukere av geografisk informasjon som Sosi – Samordnet opplegg for stedfestet informasjon. Sosi er for lengst tatt i bruk av alle større produsenter av geografisk informasjon i Norge, både av statlige etater, kommuner og private firmaer. Ikke noe sted i verden finnes et utvekslingsformat som relativt har en så sterk stilling og utbredelse som Sosi har i Norge. I tillegg til personlige egenskaper hos norske representanter var Norges lange erfaring og styrke innen standardisering årsaken til at Norge i 1994 fikk førersetet i ISO/TC 211. Norge har dessuten formannen i en av fem arbeidsgrupper og leder fem prosjekter.
Arbeidet tar sikte på å lage et samordnet sett standarder på stedfestet informasjon, det vil si all informasjon som direkte eller indirekte er relatert til plassering på jordkloden. Standardene vil omfatte metoder, verktøy og tjenester for behandling av geografiske data. De beskriver hvordan geografiske data skal defineres og gjengis, samles inn, behandles, analyseres, gis tilgang til, presenteres og overføres. Arbeidet vil føre til en omfattende familie av standarder som mange vil måtte forholde seg til. De fleste standardene skal gis ut i år og neste år. Når standardene er tatt i bruk, vil det bli enkelt å utveksle informasjon, både mellom ulike land, og mellom ulike systemer.
Nordisk samarbeid
Standardiseringsarbeidet er meget ressurskrevende for små land. Derfor har Norden hele tiden samarbeidet for å få ned ressursbruken i det enkelte land. Utenom løpende samarbeid fra sak til sak, er det også igangsatt et felles testprosjekt for dem fem nordiske land om innføring av ISO-standardene. Prosjektet tar sikte på å teste ut utvalgte deler av aktuelle ISO-standarder i praktisk bruk, særlig med hensyn til utveksling av datasett.
Det lages applikasjonsskjemaer i UML (Universal Modeling Language) som viser innhold og logisk struktur av de geografiske dataene. Standardene gir en autoritativ representasjon av skjemaene og strukturene, og gir grunnlag for automatisk spesifikasjon av et XML, Extensible Markup Language, skjema og/eller DTD, Document Type Definition, for utveksling av XML-filer. Prosjektet skal blant annet gi svar på om standardene er konsistente og har nødvendig detaljeringsgrad.
Viktig kompetanse
Blom ASA er Norges største firma innen geografisk informasjonsteknologi på eksportmarkedet. Totalt har de inngått kontrakter om dataleveranser og kartlegging for 1,5 milliarder kroner. Kundene er enige i at norsk kompetanse i standardiseringsarbeid gir trygghet. Den tyngden Norge er representert med i internasjonal sammenheng, er en god dokumentasjon på internasjonal kompetanse.
Statens kartverk jobber aktivt for å støtte norsk industris eksportsatsing, noe som også innebærer utleie av personell. Jakobsen mener at det har vært positivt å ha tilgang til personer med internasjonalt standardiseringsarbeid på CV-en.
