I front for ingeniørspirene

  • nettarkiv

Trondheim: - Økt rekruttering til realfag, forbedring av teknologiutdanningen og synliggjøring av teknologenes rolle i samfunnet.

De ferske lederne for studentforeningene til Norske sivilingeniørers forening (NIF) og Norges ingeniørorganisasjon (NITO) er skjønt enige om organisasjonenes viktigste utfordringer i tiden som kommer. Medlemmene lar seg imidlertid først og fremst lokke av billig innboforsikring og sommerjobbkataloger.

- Konkurransen om studentenes oppmerksomhet er hard. Det er lettere å mobilisere engasjement i kampen for fortsatt studentmoderasjon hos NSB enn for styrket realfagsundervisning i barneskolen, sier Refsum. Tredjeklassingen ved sivilingeniørstudiet i teknisk fysikk ved NTNU tiltrådte i februar som leder for vel fem tusen studentmedlemmer i NIFs rekruttforening.

Blanke ark

Søsterorganisasjonen for ingeniørstudentene ble nylig stiftet, ut fra erkjennelsen av at sviktende rekruttering og høyt frafall fra ingeniørutdanningene må møtes med en mer offensiv student- og utdanningspolitikk. Marianne Groven tiltrer 1. juli som første leder i NITO-studentene.

- Det er utfordrende bygge opp denne organisasjonen fra bunnen av, sier den snart ferdige næringsmiddelteknologen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun har erfaring fra studentutvalget og avdelingsstyret ved HiST. Blant hovedoppgavene i starten blir å spre informasjon om den nye studentorganisasjonen ut til alle landets høyskoler og sørge for å rekruttere studentmedlemmer.

- Fordi vi er en ny organisasjon, blir vi lagt merke til. Vi opplever stort engasjement rundt om på de ulike lærestedene, og vil prøve å spille videre på det, sier Groven.

NITO-studentene har som mål å fornye ingeniørutdanningen i Norge. - Både innholdet i studiet, undervisningsformene og kontakten med omverdenen må moderniseres. Vi ønsker mer prosjektbasert undervisning, slik at studentene blir mer engasjert i egen læring, samt en tettere kobling mellom studie- og arbeidsliv. Til høsten vil vi i den forbindelse arrangere et utdanningsseminar for studenter, forteller Groven.

Likt og ulikt

De to studentlederne er enige om mangt og samarbeider gjerne. Refsum mener likevel det er behov for to separate organisasjoner for teknologistudentene i Norge.

- Så lenge vi har to moderorganisasjoner, er det naturlig at vi er to studentorganisasjoner. En av våre primære oppgaver er tross alt å verve medlemmer til moderorganisasjonene, og være deres ansikt ut til studentene. Uansett er de to studiene så forskjellige at vi bør ha to organisasjoner, sier Refsum.

23-åringen tror det er først ved overgangen fra studietilværelse til arbeidsliv at mange blir klar over fordelene ved å være organisert. - Først da oppdager mange at vi har nyttige tilbud som for eksempel jobbsøkekurs eller juridisk hjelp i forbindelse med ansettelse og lønn, sier Refsum.

Marianne Groven legger til at studentorganisasjonene er viktige: - Vi har nærhet til studentene og vet hvilke behov de har.

Tause teknologer

Moderorganisasjonene må ta sin del av ansvaret for at teknologenes engasjement av og til er laber.

- De har vært altfor tause. Se på for eksempel Legeforeningen, som har en mening om det meste og dermed blir lagt merke til og lyttet til. Tilsvarende bør teknologene delta i samfunnsdebatten. Bare på den måten kan vi styrke teknologenes rolle og status i samfunnet, sier Refsum.