Per Espen Stoknes er styreformann i det norsk-britiske firmaet Gasplas. De har klart å framstille hydrogen fra metan- og naturgass uten utslipp av CO2, og med lav tilførsel av energi. Dette kan være et revolusjonerende gjennombrudd for hydrogen som drivstoff for biler. (Bilde: Scanpix)

Hydrogengjennombrudd for norsk selskap

Ved å ta i bruk plasmateknologi som ble utviklet for håndtering av avfall, vil Gasplas spalte naturgass eller metan slik at man får ut hydrogen, varme og karbonpulver uten utslipp av CO2.

Dette kan være starten på en miljøvennlig og energieffektiv måte å framstille drivstoff på til framtidens hydrogenbiler. Avgassen fra hydrogenbilene er ren vanndamp og helt CO2-fri.

Men tradisjonell produksjon av hydrogen er enten for kostbar og lite energieffektiv, eller lite miljøvennlig fordi den fører til store CO2-utslipp. Metoden som Gasplas lanserer er bekreftet av forsøk som ble avsluttet i juni.

Reaktor

– Dette er ikke noe hokuspokus eller noe helt nytt. Det har vært forsket på bruk av plasma til spalting av mange ulike molekyler i mange år. Men vi er de første til å lage en reaktor som kan bli så stor eller så liten som vi ønsker. Det har vi gjort ved å sette sammen kjent teknologi på helt nye måter, sier styreformann Per Espen Stoknes til NTB

Det helt sentrale er at reaktoren skal kunne produseres i en størrelse som varierer fra små bordmodeller til store industrielle anlegg.

– Vi kan lage små enheter som passer i en kjeller, eller på en bensinstasjon og knytte oss til eksisterende naturgassnettverk eller biogassanlegg som utvinner metan fra avfall eller husdyrgjødsel, sier Stoknes.

Små enheter

Han beskriver prosessen som «å blåse naturgass gjennom en mikrobølgeovn.» Ut kommer ren hydrogengass, varme og tørt karbon uten CO2. Selskapet arbeider også med å finne konstruktive måter å utnytte karbonpulveret som dannes i plasmaprosessen.

– Vi ønsker å bruke det til industrielt som erstatter for CO2-intensiv produksjon. Enten som industrielt «svart karbon» eller gjødsel, sier Stoknes,.

Transport og lagring

Dermed mener Gasplas å ha løsningen på tre av de største utfordringene ved hydrogen – miljøvennlig produksjon, lagring og transport.

Gasplas skal ikke produsere anleggene, men lisensiere teknologien. Stoknes antyder at den første kommersielle prototypen for karbon kan stå klar i 2010, og for rent hydrogen i begynnelsen av 2011. Begge deler lenge før «månelandingen» på Mongstad.

Selskapet håper også å kunne presentere mobile enheter for hydrogenproduksjon i god tid før 2015. Det er dette årstallet verdens sju ledende bilprodusenter har satt som mål for å starte masseproduksjon av hydrogenbiler. Målet er å gjøre hydrogen tilgjengelig for brenselsceller til hydrogenbilen.

– For optimistisk

Jon Samseth, professor i energifysikk ved Høgskolen i Akershus, mener selskapet er vel optimistisk i sin tro på å kunne levere hydrogen til brenselsceller for biler.

– Det er helt tydelig at de har fått til ting på laboratoriet. Men de har en lang lang vei å gå i å få utviklet en prototyp i industriell skala. Det er en klassisk feil mange forskere gjør, at optimismen er for stor, sier Samseth.

Han utelukker ikke at metoden kan ha noe for seg i framstilling av hydrogen i større skala og til industrielt bruk, men mener det står for mye igjen å gjøre brenselsceller som går på hydrogen.

– Jeg tror personlig at hydrogen aldri blir en energibærer i privatbilsektoren. Gasplas er for sent ute. Hydrogentoget har gått, selv om Bush opprettholdt det amerikanske hydrogenprogrammet i lang tid. Jeg er usikker på om en CO2-fri framstilling av hydrogen vil bety så mye for bilindustrien, som nå girer seg inn mot hybrider og elbiler. Jeg forventer at amerikanske bilprodusenter vil gå fra hydrogenløftene, sier Samseth.