David Smith er ikke i tvil; brenselcellen blir hjertet i fremtidens bil. Den vil gjøre bilen bedre å kjøre, gjøre veitransport miljøvennlig og sikrere. Alt dette vil vi få uten at det skal koste mer, men det vil ta tid.
Det vil gå 15 til 20 år før de første innovatørene kan entre bilbutikkene og kjøre ut med vanndamp i eksosrøret. Det tror Smith, som er økonomidirektør i verdens største brenselcelleselskap, canadiske Ballard,
Han er overbevist om at det ikke er noen vei utenom denne teknologien. På kort sikt kan den løse en del av problemene med utslipp av drivhusgasser, men før eller siden vil vi slippe opp for fossile brennstoffer. Teknologien er også svaret på trafikkforurensede byer. Derfor er land som Kina svært interessert i alternativer til forbrenningsmotorer drevet med fossile brennstoffer.
Bedre bil - snart
- Folk flest er mer opptatt av sin egen lommebok enn av å bekymre seg for klodens ve og vel og de kommer ikke til å kjøpe kostbare brenselcellebiler bare fordi de er miljøvennlige. Skal vi lykkes må slike biler må tilby noe mer enn biler med forbrenningsmotorer, sier, Smith.
Sammen med GM og andre store partnere vil de finne opp bilen på nytt og tilby kundene en behagelig overraskelse.
Alle som har kjørt en elektrisk bil, både med batterier og brenselcelle, har opplevd den kraftige akselerasjonen. I motsetning til forbrenningsmotorer, har elmotorer fullt dreiemoment fra første omdreining. Denne hurtige responsen, sammen med lavere støy, fravær av vibrasjoner og mulighetene for å senke tyngdepunktet i bilen for bedre kjøreegenskaper, er bare noen av de nye mulighetene som fremtidens bilkonstruktører kan leke seg med.
- I tillegg kan vi lage en bil som er mye mer vedlikeholdsfri enn en med stempelmotor. Antallet bevegelige deler i en brenselcelle begrenser seg til et par enkle pumper. Utfordringen bilfabrikkene møter er at de må starte helt på nytt igjen. Dagens testbiler er konvertert fra samlebåndet og tar ikke hensyn til verken brenselcellen, motorene og hydrogenlageret. Fremtidens bil må bygges slik at de nye komponentene kommer dit de skal, og mye tyder på at det er helt i bunnen av bilen. Det vil både kunne gi en mer romslig bil og en som ligger bedre på veien. Motorene kan plasseres i hvert hjul, sier Smith.
Dyrt
I dag er brenselcellen alt for kostbar. 5000 amerikanske dollar per kW er en vanlig tall og det er det bare helt spesielle markeder som er villig til å betale. Ballard ser ikke på det som noe problem.
- Det sifferet kan vi dele på ti når vi begynner å masseprodusere. I tillegg vil forenkling og forbedring av teknologien bidra med ytterligere en faktor på ti. Da er vi nede på det som alle regner som den magiske grensen; 50 dollar per kW, som er det en stempelmotor koster i produksjon. Vi er mye nærmere dette målet enn folk tror, sier Smith.
General Motors er også optimistiske. De tror de første bilene kan kjøpes før det er gått ti år. Utfordringen er tilgang på hydrogen. Bilgiganten har beregnet at det vil koste 10 til 20 milliarder dollar å dekke hele USA med fyllestasjoner.
Hybrider er fremtiden
Den beste brenselcellebilen vil også kunne lagre strøm. Den vil være en hybrid. Det tror de fleste som arbeider med fremtidsbilen.
Bensinhybrider, slik som Toyota Prius, har vist at et lite strømlager og elektrisk drift i tillegg til drivmotoren, øker totalvirkningsgraden kraftig. Ford og GM tror det samme prinsippet kan utnyttes i en brenselcellebil. Ved å lagre strøm om bord kan effekten på brenselcellen reduseres og bli både billigere og lettere. I tillegg kan bilen ta vare på bremseenergi og det vil øke totalvirkningsgraden.
Likevel er det ikke batteriet som står på agendaen. Ultrakapasitorer derimot, peker seg ut som den ideelle teknologien. De er mye enklere, mer driftsikre og lagrer nok energi for å supplere brenselcellen.
Norge må med
Selv om regjeringen har doblet bevilgningene til hydrogen i forslaget til statsbudsjett, er ikke leder i Bellona, Frederic Hauge særlig imponert over Forskningsrådets innsats.
- De burde ta inn over seg hvor mye aktivitet det er i bilindustrien både i Europa og i resten av verden for å skape brenselcellebiler. Her er det store muligheter for norsk leverandørindustri, kanskje spesielt fordi de vil være opptatt av hvordan materialene som brukes i bilene blir fremstilt. Miljøkravene vil gjelde fra vugge til grav helt ned til den minste skrue.
