Trondheim: Norge har et meget godt utgangspunkt for den fremtidige hydrogenalderen.
Det mener både adm. direktør i Sintef Energiforskning, Sverre Aam og professor ved Institutt for materialteknologi, Reidar Tunold.
Aam ledet utvalget som har avgitt NOU 2004: 11 med tittelen "Hydrogen som fremtidens energibærer". I meldingen slås det fast at den norske naturgassen kan bli en viktig kilde til hydrogen i flere tiår fremover.
Naturgassen vil være med på å etablere et hydrogenbasert samfunn før fornybare energikilder gjøre seg gjeldene i stor skala på femti til hundre års sikt vil. Norge kan ha et ypperlig utgangspunkt både i det korte tidsperspektivet med videreforedlingen av naturgass og i det lange basert på rik tilgang til fornybare energikilder.
Elektrolyse
Norske selskaper er blant de beste i verden på elektrolyse. Hydro har drevet med dette siden 20-tallet og har et godt forskningsmiljø som arbeider med nye spennende elektrolyseteknologier. Tunold påstår at Hydro lager de beste store alkaliske elektrolysørene i verden.
- Vi har gode muligheter til å bli best på polymermembranbasert elektrolyse også. På labben har vi modeller som har en virkningsgrad på opptil 75 prosent målt basert på tilført arbeid. Utfordringen som vi må løse er å overføre dette til produkter i industriell skala, sier han.
Både Tunold og Aam tror det er mulig å utnytte den norsk ekspertisen og industrielle plattformen til å skape ny vekst. Spesielt fordi kjøretøy basert på dages brenselceller trenger svært rent hydrogen som bare elektrolyse kan levere til en akseptabel pris.
Naturgassen
Naturgassen gir Norge et fundament for å komme raskt i gang som storskalaprodusent av hydrogen. Spesielt interessant blir dette når konverteringen kobles sammen med deponering av CO2 hvor også norske miljøer har hatt en ledende rolle.
Hydrogenutvalget peker på at den internasjonale interessen for hydrogen kan øke kraftig de neste ti årene fordi det politiske kravet til å fjerne CO2 kan bli mye sterkere enn i dag.
- Jeg mener vi som nasjon må gripe denne muligheten av flere grunner, sier Aam. For det første har vi det langsiktige forsikringsperspektivet der norskprodusert hydrogen kan tilby energi som ikke bidrar til økte utslipp av klimagass. For det andre er dampreformering av naturgass den billigste metoden å fremstille hydrogen på, i det minste på kort sikt.
Et av problemene med hydrogen fra naturgass er at den ikke er ren nok til å brukes i dagens PEM - polymermembranbaserte brenselsceller som benyttes i kjøretøyer, uten kostbar ekstra rensing.
Hydrogen fra elektrolyse derimot er ren nok. PEM-celler med en driftstemperatur på rundt 200 grader, som NTNU arbeider med ser ut til å tåle slikt urenset hydrogen.
Leder for miljøorganisasjonen Bellona, Frederic Hauge, ser også på naturgassen som en viktig ressurs for bygge en bro over til hydrogenalderen og for å skape norske muligheter. Han mener norsk hydrogenproduksjon med reinjisering av CO2 kan bli en verdifull energikilde i fremtiden.
På kortere sikt mener Bellona vi bør blande hydrogen inn i dagens naturgass for å gjøre den mer miljøvennlig og for å berede grunnen for et rent hydrogennett i fremtiden.
