Lyse Kraft

Hydro og Lyse etablerer felles vannkraftselskap

Hydro og Lyse slår sammen deler av vannkraftproduksjonen sin for å skape en sterk felles kraftaktør.

Hydro og Lyse slår sammen deler av vannkraftproduksjonen sin for å skape en sterk felles kraftaktør. Hydros Røldal Suldal Kraft-anlegg (RSK) inngår (bildet) sammen med det meste av Lyses kraftportefølje
Hydro og Lyse slår sammen deler av vannkraftproduksjonen sin for å skape en sterk felles kraftaktør. Hydros Røldal Suldal Kraft-anlegg (RSK) inngår (bildet) sammen med det meste av Lyses kraftportefølje (Foto: Ina Steen Andersen)

Hydro og Lyse slår sammen deler av vannkraftproduksjonen sin for å skape en sterk felles kraftaktør.

Det nye selskapet skal hete Lyse Kraft.

Kraftverkene som blir fusjonert, ligger på Sør-Vestlandet, og Hydros Røldal Suldal Kraft-anlegg (RSK) inngår sammen med det meste av Lyses kraftportefølje, skriver Norsk Hydro i en børsmelding.

Det nye kraftselskapet får en årlig normalproduksjon på 9,5 TWh.

– Dette er en gledens dag for oss som tror på norsk fornybarbasert industri. Avtalen er strategisk svært viktig siden den bevarer verdiene som RSK-anleggene representerer for Hydro og bidrar til forutsigbarhet for videre industriutvikling i Norge, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim i Hydro.

Les også

20 kraftverk

Hydro skal eie 25,6 prosent og Lyse skal eie 74,4 prosent av aksjene i selskapet.

Avtalen mellom de to energiprodusentene omfatter Hydros ni kraftverk i Røldal-Suldal (RSK) samt Lyse sine heleide og deleide kraftverk, bortsett fra Jørpeland Kraft. Dette inkluderer elleve kraftverk i Lyse sin portefølje, blant annet Lysebotn 2, Tjodan og Flørli. Lyses andeler i deleide Sira-Kvina og Ulla-Førre er også en del av avtalen.

Hydro får med dette et økt engasjement på Sør-Vestlandet og vokser som operatør av fornybar kraft med ansvar for totalt 33 vannkraftverk i Norge.

Lyse blir ansvarlig for vanndisponering og øvrige markedsaktiviteter. Lyse blir dermed landets tredje største markedsaktør for vannkraft, med en markedsportefølje på 9,5 TWh i et normalår

– Dette gjør Lyse til en av de aller største kraftmarkedsaktørene i Norge og gir oss mulighet til å bygge et enda mer kompetent og robust kraftforvaltningsmiljø i Stavanger, sier konsernsjef Eimund Nygaard i en melding.

Avtalen innebærer at RSK-anleggene ikke hjemfaller i slutten av 2022, og at kraft fra det nye Lyse Kraft DA fortsatt vil kunne benyttes til Hydros aluminiumsproduksjon i Norge.

Stordriftsfordeler

Hydro overtar driften av Lyses heleide kraftverk og øker dermed sitt totale operatøransvar til 13,6 TWh. Hydro får med dette et økt engasjement på Sør-Vestlandet og vokser som operatør av fornybar kraft med ansvar for totalt 33 vannkraftverk i Norge.

Overføringen av operatørskapet for Lyses kraftverk innebærer at 34 ansatte får Hydro Energi som ny arbeidsgiver. De blir dermed del av en større organisasjon og vil få flere kraftverk å drifte.

– Ved å samle all drift i en større organisasjon vil vi kunne dra nytte av stordriftsfordeler, økt profesjonalisering og nye utviklingsmuligheter, for både kraftverkene og de ansatte som får ny arbeidsgiver, sier Eimund Nygaard.

Det er ventet at avtalen vil føre til besparelser med nåverdi på opp mot 500 millioner kroner totalt i Lyse Kraft DA. Disse vil realiseres gjennom stordriftsfordeler og mer effektiv drift, samt nye måter å jobbe på ved hjelp av digitalisering og samhandlingsløsninger i løpende drift og investeringsprosjekter.

Den endelige avtalen er ventet gjennomført i fjerde kvartal 2020, forutsatt godkjenning av Konkurransetilsynet.

– Viktig industripolitisk grep

Sps Geir Pollestad mener Hydro og Lyses nye vannkraftselskap er et viktig grep og at det aktualiserer spørsmålet om at staten bør øke eierskapet i Hydro.

– Dette er et av de viktigste og største industripolitiske grepene som er gjort i Norge på mange år. Dette sikrer Hydro tilgang på sin egen strøm, samtidig som vannkraften kommer under offentlig eierskap og kontroll, sier Pollestad, som er næringspolitisk talsperson for Senterpartiet, til NTB.

Samtidig mener han samarbeidet aktualiserer spørsmålet om staten gjennom oppkjøp bør øke sitt eierskap i Hydro fra dagens 34 prosent.

– Dette for å styrke det offentlige eierskapet til vannkraften – samtidig som Hydro får mulighet til å utvikle seg videre, sier Pollestad.

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå