Hydro Magnesium legges ned for godt

  • forum

INDUSTRI Så har han endelig nådd målet!

Jeg er sikker på at Eivind Reiten, helt siden han følte seg detronisert og måtte gå spissrotgang mellom sinte Mg-operatører under nedleggelsen av primærproduksjonen av Mg høsten 2001, bestemte seg for at ordet magnesium skulle fjernes fra Norsk Hydros vokabular.

I årets årsberetning fra styret har de klart å skrive om Norsk Hydros virksomhet uten å nevne ordet i det hele tatt – en prestasjon når man vet de har verdens største Mg-fabrikk i drift i Canada og har vært toneangivende på det viktige automative markedet i Europa fra anleggene som nå skal legges ned på Herøya.

Nå skal også de fysiske restene av Magnesium forsvinne i Norge. Men jeg har dårlige «nyheter»: Magnesium er et grunnstoff og vil for alltid finnes i den metallurgiske nomenklaturen, og det har det vært helt siden metallet første gang ble framstilt av Sir Humphry Davy i 1808! Dessuten kan ikke historien forfalskes og vil komme til å berette om stor teknologisk innsats av mange magnesiumsmedarbeidere som var verdensledere med utviklingen av anleggene på Herøya.

Jeg er fullstendig klar over at skal et slikt anlegg ha livets rett, må det ha marked for sine produkter. Men etter min mening har anlegget på Herøya ikke blitt gitt de beste driftsbetingelser. I et begrenset europamarked har Norsk Hydro også utvidet sin omsmeltekapasitet i Tyskland. Hovedinntjeningen av et omsmelteanlegg for Mg kommer fra returmetall fra kundestøperiene. Dette har Norsk Hydro styrt i mindre og mindre grad til Herøya. De har overført teknologi til Kina og gjort kineserene i stand til å levere de kvaliteter kundestøperiene forlanger. Det synes derfor nokså klart for meg at driften av omsmelteanlegget på Herøya bare har vært et nødvendig mellomstadium for å få alle brikker på plass, og det var bare et tidsspørsmål når stoppordren kom.

Nå er Norsk Hydro i gang med å planlegge en gigantutbygging av aluminium i Qatar. Der de vil overføre norsk teknologi til et verk som kan erstatte hele produksjonen av metallet i Norge. Her kan de dessuten møte den såkalte globaliseringen mer effektivt i et land hvor man ikke bryr seg om CO2-kvoter og avgifter på energi og arbeidskraft. Jeg tror ikke jeg behøver å være noen stor spåmann, men aluminiumsoperatører i Norge – vær på vakt – det neste angrepet som kanskje alt har startet kan kommme på aluminium.

Jeg har sagt det før – det er en imponerende innsats som de siste magnesiumoperatørene har vist ved å holde det nedleggstruede anlegget i drift i hele fire år etter at primærproduksjonen ble nedlagt, men de klarte bare ikke å holde denne spesielle teknologien «varm» til en ny Mg-produksjon kunne komme i gang på Herøya – det såkalte SILMAG-prosjektet et prosjekt som Norsk Hydro etter min mening har vist en «kald skulder».

Jan B.Rønhaug

Tekna-medlem