Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Den norske aluminiumsgiganten Hydro har de siste månedene måttet håndtere svingninger i energipriser og geopolitisk uro. Selskapets anlegg i Qatar opererer i dag på bare 60 prosent kapasitet som følge av de iranske angrepene mot gulflandet.
– Vi har god kontroll på alle folkene våre i området, og det er tross alt det viktigste: at de er trygge og at de har det bra i den rådende situasjonen, sier selskapets direktør Eivind Kallevik i et intervju med Energi og Klima.
Han besøker Brussel og Europaparlamentet, der det nå pågår arbeid med å oppdatere EUs karbontoll, og EU-kommisjonen forbereder en ny lov for sirkulær økonomi til senere i år.
Bakteppet med energikrisen legger et ekstra trykk på industrigiganten, som er blant Europas største forbrukere av energi.
Økte kostnader
Virksomheten i Norge er relativt upåvirket grunnet tilgangen på rimelig vannkraft som ligger bak Hydros navn. Selskapet produserte selv 9,5 TWh vannkraft i 2025.
Men resirkuleringsverkene rundt om i Europa står overfor en vanskelig tid. Selskapet har aktivitet i 21 europeiske land utenom Norge. Gassprisen har tidvis bikket 60 euro per megawattime i EU, og er i slutten av april på rundt 45 euro. Det er 50 prosent høyere enn priser man så i 2025.
– Økte gasspriser i Europa medfører økte kostnader for våre verk, sier Kallevik, som også viser til at energikrisens konsekvenser rammer konkurrentene.
– Mye av verdens aluminiumsproduksjon foregår i Gulfen, så det har konsekvenser i form av et strammere marked for aluminiumsvarer i resten av verden. Det ser vi i form av prisøkninger, sier Hydro-sjefen.
Må holde industrien i gang
Besøket finner sted samtidig som EU-kommisjonen onsdag la frem nye planer for å satse på fornybar energi og gi medlemslandene oversikt over tiltak som kan skjerme bedrifter og forbrukere. En rekke land har innført subsidier og avgiftslettelser for olje, gass og strøm.
Kallevik forsvarer en balansert tilnærming.
– Det er ikke slik at man bare må velge det ene eller det andre. Det er helt tydelig at Europa trenger mer energi, og det vi har tilgjengelig for å bygges ut i stor skala på kort og mellomlang sikt, er fornybar, sier han.
– Men når det gjelder det som skjer her og nå, så mener vi at det er fornuftig å støtte industrien for å hindre at man rett og slett må stenge. Hvis det er en ting vi vet, så er det at hvis du stenger industriell kapasitet, om så bare for et år, så er det fryktelig dyrt å få det tilbake i produksjon, fortsetter toppsjefen.
Hydro måtte blant annet stenge ned et smelteverk i Slovakia i 2022, og jobber fremdeles med å starte det opp igjen. Men selv om subsidier kan være nødvendige nå, advarer Kallevik mot at de blir en “sovepute”.
– Den grunnleggende utfordringen vi har, er knapphet på egenprodusert energi i Europa, sier han.
Stiller seg bak justeringer i kvotesystem
Et av de viktigste tiltakene som er ment til å svare på denne energiknappheten og hjelpe frem investeringer i fornybar, er EUs klimakvotesystem ETS. Systemet har vært gjenstand for heftig debatt i EU de siste månedene, og skal revideres i løpet av sommeren.
Flere land og bedrifter som er avhengige av fossil energi, står overfor økende kvotepriser de kommende årene. I snitt tilsvarer kvoteprisen 11 prosent av energiprisen i Europa i 2026, men kvotetaket er ventet å senkes ned mot null inn mot 2040 slik ETS nå er satt opp. Kallevik tror det er mulig å gjøre pragmatiske justeringer.
– Vi mener oppriktig at ETS er hjørnesteinen i EUs grønne giv og hele klimapolitikken i Europa, så det er viktig at det fortsetter. Men så må man vurdere takten på utfasingen av frikvoter slik at det bedre passer sammen med industriens evne til å kutte utslipp.
Smutthull i karbonmuren
Utfasingen av frikvoter er tett koblet til innfasingen av EUs karbontoll CBAM, som tredde i kraft i starten av 2026. Karbontollen innfører en importavgift på varer som dekkes av ETS, deriblant aluminium, stål og gjødsel. Dermed får europeiske bedrifter fortsatt konkurrere på like vilkår.
Mens enkelte bedrifter og land har bedt om at det må gjøres unntak fra CBAM for å redusere kostnader, ser mange på ordningen som en nødvendig beskyttelse for europeisk industri. For Hydro har det vært en kamp å få alle deler av verdikjeden for aluminium inn i CBAM, selv de som ikke er omfattet av ETS.
Selskapet advarer nemlig om et fortsatt eksisterende smutthull som gjør at utenlandske eksportører av resirkulert “post-forbruk” aluminiumsskrap, skrap som oppstår etter at det har blitt brukt i biler, vinduskarmer og liknende, ikke møter CBAM-avgifter.
Det er i praksis veldig vanskelig å skille mellom resirkulert aluminium, spesielt ettersom såkalt “pre-forbruk” aluminumsskrap, skrap som oppstår under produksjon, er omfattet av CBAM. Dermed er det en fare for at eksportører i eksempelvis Sør-Øst Asia later som de eksporterer “post-forbruk”-skrap, uten at det nødvendigvis stemmer.
– For oss handler det om å jobbe for å få CBAM til å bli mest mulig effektivt og treffsikkert. Da må man tette disse smutthullene i CBAM, sier Kallevik.
Flere EU-parlamentarikere ser ut til å ta bekymringene på alvor. I den siste rapporten om CBAM fra saksordføreren i parlamentets industrikomité foreslås det å inkludere “post-forbruk” aluminiumsskrap.
Vil ha sirkulær økonomi
For en europeisk industrigigant som Hydro er det flere utfordringer på dagsordenen. Selskapet opplever fremdeles hindre i å flytte varer på tvers av landegrensene på kontinentet.
Kallevik håper EU-kommisjonens ventede forslag til sirkulærøkonomi bidrar til å skape ett enkelt marked for resirkulering av råvarer.
– Vi må kunne flytte varer og gods over landegrenser på en annen måte enn vi kan i dag. Vi har en avtale med en togprodusent hvor vi ønsker å ta de gamle togsettene fra Tyskland, demontere, omsmelte, og produsere nye profiler til tog i Belgia. Men det er i praksis vanskelig å flytte disse varene mellom land som har ulike regler.
EU-kommisjonens forslag til lov om sirkulærøkonomi er ventet i løpet av tredje kvartal i 2026. Endringene i CBAM er nå til behandling i Europaparlamentet og Ministerrådet, og det er ventet at de vil forhandle om utvidelsen til nye varer andre halvdel av året.
Karbontollen har trådt i kraft: Store land anklager EU for proteksjonisme
