Hvor ble det av kraftgevinstene?

  • energi

Men de store sammenslåtte selskapene konkurerrer verken på strømpris eller klarer å tilby rimeligere nettleie.

Etter 13 år med effektivisering finnes det ingen helhetlig vurdering av hva sluttbrukeren har tjent på den.

For 10 år siden besto dagens Hafslund Nett av 17 småselskaper. Selskapet har i dag kun 170 ansatte, men monopol til å forsyne 525.000 mennesker med livsnødvendig strøm i Oslo og Akershus. Har nettleien blitt billigere som følge av stordriftsfordeler?

Det umiddelbare svaret på dette er nei, hvis vi studerer statistikken fra NVE. Sammenligner man dagens nettleie i Oslo og Akershus med nettleien for 10 år siden, ser det ut på første øyekast at den har økt med henholdsvis 9 og7 prosent. Trekker man derimot fra den generelle prisveksten, har det vært en reduskjon på 12 og 14 prosent.

Dyre oppkjøp

- Det har ikke vært gratis å kjøpe opp så mange selskaper. Vi har kjøpt selskapene til en høyere pris enn den bokførte, og det fører til økte kapitalkostnader, sier nettdirektør i Hafslund, Kjetil Grasto Røn. Han understreker imidlertid at NVEs regulering sørger for at oppkjøp og fusjoner ikke fører til høyere nettleie.

Nettdirektøren kan ikke gi TU konkrete tall på hvor stor gevinsten har vært som følge av sammenslåingene, men viser til en kostnadsstatistikk for selskapet som viser at kostnadene pr. kunde og kWh er redusert siden 1994. En av grunnene til de reduserte kostnadene er at Hafslund Nett har skilt ut entreprenørvirksomheten sin til Hafslund Entreprenør. Det innebærer at vedlikehold og monteringsarbeid blir lagt ut på anbud. Tidligere hadde entreprenørselskapet 633 ansatte, i dag har det 300 ansatte.

Blitt buisness

Erik Boysen i Agder Energinett mener at nettleien ikke har gått mer ned på generell basis fordi det er blitt mer trykk på å hente ut avkastning.

- Man opplever større krav til avkastning i forhold til tidligere.

Rådgiver i Energibedriftenes Landsforening, Ole Haugen, er enig med Boysen: - Eierne er blitt mer bevisste på at dette er business.

Han mener likevel at det er ulike grunner til at nett-tariffen har økt: - Til dels skyldes det at det er blitt tatt for lite leie før. En annen årsak er at eierne, som i stor grad er kommuner og fylker, har styrt selskapene for å ta ut mer penger til bruk til offentlige tjenester. Andre selskaper igjen må ta ut mer penger for å investere i nye anlegg.

Lavere leie

- Nettleien er blitt lavere enn den ville vært uten effektivisering, sier seksjonssjef i NVE Kjetil Ingeberg. Han viser til en analyse NVE gjorde for perioden 1997- 2001.

- Vi så at selskapene utnyttet sine ressurser bedre i 2001 enn 1997. I denne perioden skjedde det en såkalt teknisk produktivitetsfremgang på 12,5 prosent. Det betyr at selskapene greier å transportere mer strøm pr. krone. Hadde de ikke klart det, ville nettleien økt.

Større avkastning

NVEs rapport viser at en rekke selskaper har realisert en avkastning på 10-15 prosent i snitt over de fem årene.

- Det må karakteriseres som meget bra avkastning for denne type virksomhet, sier Ingeberg.

- Men hvorfor tillater NVE høyere avkasting når nettleia fortsatt går opp, skal ikke effektiviseringen komme sluttbrukeren til gode? Det er jo tross alt monopolvirksomhet?

- Selv om nettselskapene er organisert som naturlig monopol, vil ikke det si at man ikke skal tjene penger. Vi skal regulere selskapene slik at de ikke tjener for mye penger, men samtidig må vi sørge for at bransjen får en sunn økonomi som titrekker seg kapital over tid. Ellers vil vi risikere at nettene ramler ned etter en tid som følge av manglende investeringer, sier Ingeberg.