INDUSTRI

Hvert eple fotograferes 30 ganger. Seks epler i sekundet

12. nov. 2013 - 21:47

Vi befinner oss i de italienske alpene, midt i Syd-Tyrol. Val Venosta er navnet på dalen som strekker seg fra øst til vest langs grensegangen til både Østerrike og Sveits.

Den lavt befolkede dalen har siden etterkrigstiden tatt seg opp til å bli ledende på epleproduksjon i det europeiske markedet.

I dag kommer 10 prosent av alle europeiske epler fra regionen, og av denne andelen leverer bøndene i Val Venosta alene nesten 30 prosent.

Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall Les også: Slik lages Toro-maten

Enkelt og effektivt

– Det aller viktigste er å finne de løsningene som klarer å ivareta en så delikat frukt som eplet på en mest mulig effektiv måte. Her viser det seg at det enkle ofte er det beste, forklarer Andreas Humml, produksjonsleder på Genossenschaft der Obsterzeuger Schlanders (Geos).

Geos ligger i landsbyen Schlanders, og er ett av de syv selskapene eid av bønder som utgjør Val Venosta Cooperatives Association (VIP). Da Geos like etter andre verdenskrig ble startet, sto epletrærne tilfeldig spredt på de fruktbare markene. I dag står de med 60 cm avstand og 120 cm mellom radene. De blir ikke høyere enn 4,5 meter.

Totalt har VIP drøye 1800 leverandører med epler som hovednæring. Hver traktor tar med seg rundt seks tonn epler, fordelt på grønne kasser som hver bærer 320 kg epler.

– Intensiveringen av epledyrkingen var det avgjørende fremskrittet for en god produksjon. Senere har vi gjort store framskritt i mottaket av eplene. I dag registreres eplene straks de leveres, og nummeret følger dem siden gjennom hele anlegget og helt hjem til forbrukerne, sier Humml.

Les også: Her plukkes et produkt hvert 6. sekund

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Fullautomatisert: I Latsch er hele prosessen fra sortering til lageret styrt og båret av maskiner. Disse eskene venter på å fraktes til enten korttids- eller langtidslagring
Fullautomatisert: I Latsch er hele prosessen fra sortering til lageret styrt og båret av maskiner. Disse eskene venter på å fraktes til enten korttids- eller langtidslagring

Vann

Før eplene når helt frem til lageret, er vann nøkkelen i sorteringsprosessen. Basert på form, farge, kvalitet og vekt, er det nærmere 200 ulike sorteringer som skal gjøres. For få år siden ble siste store rokering gjort ved anlegget, og valget falt på en sorteringsmaskin fra Nederland ved navn Geossort III Greefa.

– Vi senker kassen i vann og lar eplene flyte videre gjennom de ulike sorteringene. Først fotograferes hvert enkelt eple. Seks epler per sekund og 30 bilder per eple. Dette avgjør kvaliteten.

Eplene flyter gjennom de utvalgte kanalene mot sin endelige lagringseske. Ved hjelp av vakuum suges eplene og vannet opp i en trykklokke. Deretter tres esken utenpå, og vannet slippes forsiktig ut så eplene skånsomt ender i esken igjen.

Derfra går eplene til ett av de mange kjølelagrene som hvert rommer mellom 400 og 1000 tonn epler. Med et oksygennivå på 1 prosent, luftfuktighet på 95 prosent, og temperatur på 1–2 grader celsius, kan eplene lagres opptil 12 måneder.

Les også: Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall

Auto-lager

Like øst for Schlanders ligger landsbyen Latsch, og lageret Mivor. I 2010 gjorde de endringer som har revolusjonert effektiviteten i lagring og levering.

Fremfor å ha ulike truckavhengige lager på bakkenivå, investerte Mivor den gang rundt seks millioner euro i et høydelager. 40 grønne eplekasser kan stables i høyden, og totalt rommer lageret drøye 18.000 tonn epler. Henting ut og inn av lageret er fullstendig automatisert.

– I høydelageret er oksygennivået normalt, og eplene lagres ikke her lenger enn 10–14 dager. Slik sendes eplebestillinger langt raskere, og vi har bedre kontroll over utsendelsen, sier produksjonsleder Roland Staffler.

Les også: Visste du at maten behandles med supertrykk, virus og plasma?

Verdenskjente løsninger

Høydelagringsløsningen leveres av den østerrikske produsenten LTW Intralogistics, og representerer fremtiden i Val Venosta. I Schlanders planlegges allerede en lignende utbygging i løpet av de kommende to årene, forteller Humml.

Hos Geos i Schlanders forventes det 72.000 tonn i 2013. Dette er kun et par tusen tonn under toppåret 2009. Målet er ikke å øke kvantum, men heller å sikre stadig bedre kvalitet. Bøndene belønnes for de store og gode eplene, og straffes for små og umodne leveringer.

De siste 40 årene har produksjonen mangedoblet seg. Hele anlegget er i hovedsak lokalt produsert, bortsett fra selve sorteringsmaskinen. Pakkeløsningene er skissert av Humml selv.

– Det finnes mange eksempler på dem som overautomatiserer anlegget. De får dyre reparasjoner og mange ekstrautgifter. Vi sørger for å effektivisere med enkle løsninger og får honnør fra epleindustrien i alt fra USA til Australia.

Hvert år kommer det tusenvis av arbeidere fra Slovakia, Makedonia og Romania for å gjøre plukk-arbeidet eller sørge for skånsom pakking. Denne delen av prosessen forventes ikke automatisert i overskuelig framtid.

Les også:

Slik skal fiskefôret bli bedre

Før tok det uker å lage biodrivstoff av trær. Nå er det gjort på timer

Kildesortering er billigere enn forbrenning  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.