Plast fra landbruk

Hvert år blir 2.000 tonn landbruksplast ikke levert til retur

Til tross for at landbruksnæringen er blant de beste i retur av plast, blir mer enn 2.000 tonn hvert år ikke levert til gjenvinning, skriver Klassekampen.

Rundballer på et jorde i Sigdal kommune i Buskerud.
Rundballer på et jorde i Sigdal kommune i Buskerud. (Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix)

Til tross for at landbruksnæringen er blant de beste i retur av plast, blir mer enn 2.000 tonn hvert år ikke levert til gjenvinning, skriver Klassekampen.

Det er i hovedsak plast fra rundballer som utgjør den ikke-returnerte plasten, ifølge Grønt Punkt.

– I 2018 ble det solgt 12.844 tonn rundballeplast. Av dette ble cirka 83 prosent returnert til mottak for gjenvinning, sier kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge til avisa.

Ifølge Martinsen er Norge ledende i Europa når det kommer til plastretur. Han sier til avisa at det råder noe usikkerhet rundt tallene, da plast ikke nødvendigvis må brukes det året den blir kjøpt inn, men at det over ett år stemmer at minst 2.000 tonn ikke går til materialgjenvinning.

En anonym gårdbruker peker på flere hindre for å returnere plast, blant annet at retur kan være kronglete og tidkrevende. Mottakene tar bare imot ren plast uten tau og nettet man først legger rundt gressballen, før plasten legges rundt.

I tillegg kunne ordningen i dag, der bøndene betaler miljøavgift for plasten, og senere leverer gratis, med hell blitt endret, sier bonden til Klassekampen.

– Hadde det vært motsatt, at vi fikk en sum for å levere inn, ville det vært et incitament for å levere inn mer, sier han. Han sier videre at det «umulig kan være noen hemmelighet» at en del plast rett og slett blir brent.

Kommentarer (26)

Kommentarer (26)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå