Prosjektkostnadene for biogassanlegget blir på nærmere 100 mill. kroner.
– Innen utgangen av desember vil det foreligge et beslutningsgrunnlag for videre planlegging, sier prosjektleder Tor-Inge Kjellesvik i IVAR – et interkommunalt selskap for vann, avløp og renovasjon som er en av partnerne i planene.
De andre partnerene er Hå kommune, Lyse Gass, Felleskjøpet Rogaland Agder, Norsk Jordforbedring, Norsk Protein og landbruket i Jærkommunene. Intensjonen er at anlegget skal være operativt fra årsskiftet 2009/2010.
Råtnetanker
Råvaren er 120 000 tonn husdyrgjødsel. I tillegg kommer organisk materiale fra næringsliv og husholdninger.
I spesielle råtnetanker skal materialet omdannes til biogass. Tilbake blir et organisk materiale som skal bearbeides til biologiske gjødselprodukter. Resultatet er en mer effektiv utnyttelse av naturgjødsel og redusert bruk av kunstgjødsel.
Miljøprosjekt
– Dette er et miljøprosjekt i tråd med den klimapolitikk nåværende regjering ønsker. Derfor håper vi å få støtte til prosjektet, sier Kjellesvik. Problemet er at det er dårlig med offentlige ordninger som dekker støtte til slike anlegg. Vi har ordninger som dekker biter, som for eksempel Envoa som har gitt støtte til fornybar energi, sier Kjellesvik.
Anlegget vil føre til at store mengder metan og lystgass ikke går direkte ut i naturen. Miljøet og vannkvaliteten i Jærvassdragene vil også bli vesentlig bedre. I første omgang dreier det seg om produksjon av rundt 70 GWh biogass i året, men tilgangen på råstoff i regionen kan gi ca. 300 GWh biogass i året. Det betyr reduksjon av ca. 300 000 tonn CO 2-ekvivalenter.
Eksisterende gassnett
Biogassen skal sendes inn på gassnettet til Lyse Gass. Til nå er det bygget over 400 km gassnett. Mesteparten av gassen kommer via en 50 km lang høytrykksledning fra Kårstø til Risavika.
– Det som er fint med dette biogassanlegget er at vi har distribusjonssystemet for gass allerede tilgjengelig. Du renser og oppgraderer biogassen og mater den inn i naturgassnettet. Biogassen må ha sammen kvalitet som naturgassen fra Nordsjøen. Da tar vi ut noen komponenter og tilsetter propan for å få litt høyere brennverdi før den mates inn på nettet, sier direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Gass.
Også biogass i dag
I et sentralt renseanlegg for kloakk i Mekjarvik blir det i dag også produsert store mengder biogass.
Råvaren er 150 tonn slam fra avløpsrenseanlegget og organisk avfall fra næringslivet. Slambehandlingen består i å råtne ut slammet.I råtnetankene omdannes dette til biogass som representerer 50 GWh i året.
Tilbake blir det et tørrstoff i form av pellets som er et fullverdig gjødselprodukt.
