Tirsdag åpnet Fredrikstads nye avløpsrenseanlegg, ett av få som også renser ut nitrogen. Det er gode nyheter for Oslofjorden, som er i ferd med å kveles, blant annet på grunn av for mye nitrogen.
Renseanlegget har også solceller, varmegjenvinning og skal lage biogass til bussene i Fredrikstad. Vel verdt et besøk av både en statsråd og en slampoet (ja, det skjedde).
Men: Anlegget burde åpenbart også håndtert kloakken fra nabobyen Sarpsborg. Men det sa særpingene nei til. I stedet bygger de sitt eget anlegg, 15 kilometer unna, artig nok i Fredrikstadveien.
Et felles renseanlegg skulle koste 2,5 milliarder kroner. Nå ender kommunene opp med å betale til sammen 4 milliarder kroner for hvert sitt anlegg.
Hva skjedde?
Pengene hentes inn gjennom høyere vann- og avløpsgebyr for innbyggerne. Hvordan kunne det ende her?
- Forklaring 1: Byene var uenige om eierskap. Sarpsborg ville eie renseanlegget i fellesskap, som et . Fredrikstad ville eie anlegget selv og selge rensetjenester til Sarpsborg.
- Forklaring 2: Uenighet om hvem som skulle dekke nedskrivningen av anlegget i Sarpsborg: Skulle de 160 millionene dekkes av Sarpsborg alene, eller legges inn i totalregnskapet?
- Forklaring 3: Fordelene var ulikt fordelt: Mens Fredrikstad kunne spare 500 millioner på et felles anlegg, kunne Sarpsborg spare 400 millioner på å ruste opp sitt eget.
- Forklaring 4: Det er Fredrikstad og Sarpsborg vi snakker om. Det nye sykehuset endte på et jorde mellom de to byene, fordi man ikke ble enige om plassering. Man klarte heller ikke å bli enige om en felles stasjon for InterCity-togene. Det legges nå opp til to stasjoner.
Dritten rett i Glomma
Selv med en besparelse på 100 millioner i potten, greide ikke politikerne å finne en fordeling som begge kommuner kunne leve med.
Frustrerte politikere i Fredrikstad ba til slutt Statsforvalteren om å gripe inn, men svaret var tydelig: «Kommunene er selvstyrt og bestemmer selv hvordan de vil løse oppgaven».
Mens innbyggerne i Sarpsborg tjener på dagens løsning, taper alle som bor i Fredrikstad. Og under ombyggingen av anlegget i Sarpsborg, ble kloakken sluppet rett i elva ned til Fredrikstad...
Bør kommunene bestemme?
Den samme diskusjonen skjedde også i 1989, ifølge Fredrikstad Blad. Allerede da forutså man pålegg om nitrogenrensing. Likevel bygde man to anlegg, uten rensing.
Nå, når Oslofjorden er så godt som steindau, kommer kravene. Men ikke engang da makter man å løfte i fellesskap. Kommunale gebyrer trumfer Oslofjordens helse. Det skjer ikke bare i Sarpsborg og Fredrikstad.
Det er én av mange grunner til å spørre om kommunene bør få lov til å avgjøre slikt på egenhånd. En annen utfordring er at kommunene sliter med å få tak i nok kompetanse innen vann og avløp.
Noen kommuner er små og ligger langt fra byene der ingeniørene klekkes ut. Men også store bykommuner sliter med å holde på ingeniørene, når velfødde konsulenthus tilbyr bedre lønn. Snittlønna er 250.000 kroner høyere i privat sektor.
Gamle rør og ingeniører
Over hele landet er det store behov for fornyelse under bakken. Over 20 prosent av befolkningen er knyttet til renseanlegg som ikke oppfyller dagens krav.
.png){kind=logo}
anslår at investeringsbehovet i norske avløpssystem er cirka 216 milliarder kroner de neste 20 årene. Rørene er gamle og klimaendringer gir mer nedbør. Samtidig påvirker eldrebølgen tilgangen på ingeniører.
Bare i Trøndelag er det nesten 30 byggeprosjekter på trappene. Er det rasjonelt at alle disse kommunene skal inngå egne kontrakter med entreprenører, i samme marked?
Staten må ta over
RIF sier nei. De mener at Norge trenger et statlig selskap som tar byggherrerollen i store vann- og avløpsprosjekter.
Det er et godt forslag. Mange kommuner har verken økonomi eller kompetanse til å være byggherre for et hundremillioners-prosjekt. Noen har bare én ingeniørstilling som dekker flere fagområder.
25 kommuner rundt Oslofjorden vil måtte gjøre som Fredrikstad og bygge nitrogenfjerningsanlegg. Staten bør sørge for at det skjer så rasjonelt som mulig.
Noen steder kan det innebære å sende dritten til nabokommunen.
Renseanlegg, Nedre Glomma
- Fredrikstads anlegg FARA har kostet 2,3 milliarder kroner. En økning på 28 prosent siden det ble vedtatt i 2020.
- Sarpsborg må ut med 1,71 milliarder kroner for å oppgradere sitt anlegg, Alvim. Det skal stå ferdig ila året.
Kilder: Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune, RIF
FFI-forsker: – Atomanleggene er ikke prioriterte mål
