Large Panel System

Hundrevis av britiske høyblokker kan kollapse på grunn av utrygg byggemetode. Er vi bedre rustet i Norge?

Betongelementforeningen forklarer.

Den 22-etarser høye boligblokka Ronan Point i Øst-London like etter kollapsen, der fire personer døde og 17 ble skadet.
Den 22-etarser høye boligblokka Ronan Point i Øst-London like etter kollapsen, der fire personer døde og 17 ble skadet. (Foto: NTB Scanpix)

Betongelementforeningen forklarer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tidligere i høst skrev TU Bygg at eksperter frykter hundrevis av britiske høyblokker kan kollapse, på grunn av en utrygg byggemetode som var utbredt i landet på 1960- og 70-tallet. Metoden kalles Large Panel System (LPS), og innebærer at prefabrikkerte betongelementer stables oppå hverandre og deretter boltes sammen.  

Allerede i 1968 førte en gasseksplosjon til at hele det sørøstlige hjørnet av høyblokken Ronan Point, som var oppført etter LPS-metoden, raste sammen. Hendelsen førte til en større etterforskning og endret etterhvert på byggemetodene i landet.

Politifolk utenfor den 22-etarser høye boligblokka Ronan Point i Øst-London like etter kollapsen. Foto: NTB Scanpix

I flere eldre britiske høyblokker bygget med LPS-metoden opplever beboerne nå at veggene får sprekker, i noen tilfeller så store at man kan stikke en hånd inn i dem.

Men hva med norske boligbygg? Har også norske innbyggere grunn til å bekymre seg for at deres hjem kan være bygget opp av skjøre betongkonstruksjoner, klare til å rase sammen? 

Konservative

Daglig leder John Erik Reiersen i Betongelementforeningen forteller at vi her til lands har vært veldig konservative, og avvist en del forslag til byggemetoder fra utlandet.

– Utførelsesstandardene i Norge kom tidligere enn i andre land i Europa, uten at vi kan vite med sikkerhet hvordan disse er praktisert, sier han. 

Reiersen forteller at han ikke har jobbet med betongkonstruksjoner i mer enn i 12-15 år, og må undersøke dette videre. Når han kommer tilbake til oss har han forhørt seg med kolleger i betongkonstruksjonsmiljøet i Norge og England, Standard Norge og søsterorganisasjonen til Betongelementforeningen i UK.

Progressiv kollaps

Daglig leder i Betongelementforeningen, John Erik Reiersen. Foto: Pressebilde

– Etter å ha diskutert LPS-konseptet med våre britiske kollegaer mener vi dette ikke er et spesifikt system, men en rekke forskjellige konsepter med vegg og dekkeskiver. Vi har derfor konsentrert oss om å se på knutepunktsløsningene som ble brukt i Ronan Point og flere samtidige høyhus i UK, begynner han, og fortsetter:

– Forankringen mellom veggskivene er utført med bolter slik at vertikal kraftoverføring blir direkte, sannsynligvis for å hindre utilsiktet innspenning av dekkeelementene.

Ifølge Reiersen kan det på tegningene han har sett se ut som dekkeelementene med metoden har lite eller ingen horisontal forankring. I Ronan Points tilfelle kan dette ha ført til at først ett veggelement ble trykket ut av gasseksplosjonen, noe som forårsaket et ras av veggelementer, som igjen dro med seg dekkelementene bak.

Betongelementer i Norge:
  • Vært brukt i Norge siden rundt 1920. Frem til cirka 1950 hovedsakelig i små formater, etter ca 1955 økte størrelsen på elementene gradvis. Fra ca 1960 økte bruken mye, i dag bygges det ca 2,5 mill kvm bygg hvert år ved bruk av betongelementer.
  • I EU/EØS føres det opp ca 25-35 millioner kvadratmeter bygg med betongelementer hvert år.
  • Hovedårsaken til ekspansjonen er forutsigbar og kort byggetid, høy teknisk kvalitet, god logistikk og rasjonell materialbruk.
  • Stort sett alle nyere høye bygg i Norge ført opp med betongelementer og stål.
  • Konstruksjonssikkerheten har siden 1960-tallet vært dokumentert etter standarder, og teknisk forskrift har referert til disse. I dag er disse standardene omforent på europeisk nivå til såkalte eurokoder. Dette er prosjekteringsgrunnlag som gjelder for alle typer bygg.

Kilde: Betongelementforeningen, DiBK.

– Bildene fra 1968 indikerer dette ved at man ikke kan se utstikkende armeringsjern fra dekkekivene der bruddet kom, sier Reiersen.

Videre forteller han at konseptet som ble brukt for lastnedføring og utførelse av knutepunkter i Ronan Point ble diskutert i de norske betongelementmiljøet på 1960-tallet, og at man besluttet at dette ikke var noe man ønsket å innføre som del av publikasjoner og kurs.

– Det norske miljøet holdt på prinsippet om at veggskiver skal forankres i dekkeskivene. Slik sikrer man at lastene kan føres ned alternative veier ved bortfall av for eksempel søyle eller veggelement, og man unngår dermed progressiv kollaps, sier han.

– Ingen kjøpte lisensen

Ifølge Reiersen ble det danske systemet markedsført i Norge av lisenshaverne, uten at noen produsenter så vidt han vet kjøpte lisensen.

– Vi vet imidlertid ikke om det kan være ført opp bygg etter det danske systemet, eksempelvis ved import av betongelementer fra Danmark. Vi vet heller ikke om systemet kan ha blitt brukt ved en fabrikk som var dansk eiet en periode: daværende AS Betongelement, sier han, og legger til:

– Et annet dansk system slo imidlertid an i Norge, det såkalte LN-systemet (Larsen & Nielsen). Det var typisk enetasjes haller for industri- og lagerbygg. Disse hallene mener vi er robuste og de fleste av disse er fremdeles i bruk. 

Les også

Trykkvirkninger fra eksplosjoner ved eller i bygninger

Hovedutfordringene for bygninger som utsettes for trykkvirkning er ifølge Reiersen grunnsjokket, og lufttrykket som treffer flatene i tillegg til oppdrift (trykk på dekker fra underside) som i sum gir stor belastning på knutepunkter.

– Det kommer også tilleggslaster fra gjenstander og vrakgods fra nullpunktet som påfører konstruksjonsdeler plutselig og konsentrert last, sier han.

For gasseksplosjoner eller kraftige grunnsjokk vil progressiv kollaps være en tilleggstrussel mot konstruksjoner. Dette gjelder alle materialgrupper og konstruksjonsprinsipper når mange nok søyler, sjakter eller skiver mister sin integritet.

– Betongelementdekker og fasade- og bæresystemer er tunge og vil gi en treg respons, og har en tilleggsfordel ved at det er mer duktilt enn et monolittisk bygg, sier Reiersen, og eksemplifiserer med lastebilbomben som gikk av ved betongelementbygget Khobar Towers i Saudi-Arabia i 1996:

– Eksplosjonen tilsvarte 9100-13000 kilo TNT med en avstand på cirka 22 meter fra nullpunktet til konstruksjonen. Til sammenligning var bomben i regjeringskvartalet en gjødselbombe på 950 kilo. Bygningen beholdt sin strukturelle integritet, på tross av at fasadeelementene som vendte mot eksplosjonen ble delvis knust og trykket inn. Dette illustrerer viktigheten av at knutepunkter er utført riktig, og at konstruksjonsdelene samvirker slik at lastene føres ned alternative veier ved bortfall av søyler/skiver. 

Khobar Towers kollapset ikke i 1996, selv om den be utsatt for en svært kraftig eksplosjon. Foto: Reuters

DiBK vil ikke undersøke videre

Sjefingeniør Vidar Stenstad ved Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) antar at Large Panel System (LPS) er en fellesbetegnelse på byggesystemer med prefabrikkerte bærende vegger, gulv og tak av betong, og at den etter det han kjenner til er brukt i et lite omfang i Norge.

– Den ble brukt i en del boligblokker på 1960- og 70-tallet i Oslo-området, men disse blokkene er lavere enn de britiske. Vi kjenner også til at norske entreprenører som benyttet metoden brukte et spesielt dansk LPS-system som også er anvendt på lisens i Sverige, Danmark og Tyskland, sier Stenstad. 

Han er imidlertid ikke kjent med at det er rapportert byggefeil eller byggskader spesifikt knyttet til dette systemet verken i disse landene eller i Norge. Han konkluderer derfor med at direktoratet, basert på den kunnskapen de har i dag, ikke ser et behov for nærmere undersøkelser rundt dette nå. 

John Erik Reiersen i Betongelementforeningen mener boligblokkene i Oslo som DiBK refererer til er bygget etter et annet prinsipp enn det som ble brukt i UK. 

Han mener derfor heller ikke at det er noen fare for byggekollapser som følge av LPS-metoden her i Norge.

– Vi vet ikke alt, og vi vet ikke nøyaktig. Men vi tror ikke det er noen som er oppført etter den britiske metoden, avslutter Reiersen. 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå